nesleklokke

Nesleklokke har stengler som er tydelig kantet og både stengler og blader er håra. De nedre bladene er hjerteforma og har lange bladskaft, de øvre er sittende. Alle bladene er dobbelt sagtanna og ligner på bladene hos brennesle, noe som har gitt opphav til det norske navnet. Stenglene er som regel mellom førti og hundre centimeter høye.

Stengelen har en lang klase av blomster som peker skrått oppover eller er svakt nikkende. De fem begerflikene er trekanta og ikke bøyd bakover som hos ugrasklokke. Krona er mørkt blåfiolett og langhåra på innsida. Krona hos nesleklokke er tre til fem centimeter lang og delt om lag en firedel ned i fem fliker. Krona er ganske brei ved basis og blir bare litt breiere mot åpningen.

Griffelen er nesten så lang som krona. Nesleklokke har tre arrfliker som krøller seg opp bakover under blomstringa og arrflatene kan komme i kontakt med pollen som sitter nedenfor på griffelen slik det gjør hos arter i klokkeslekta. Fruktene hos ugrasklokke er kapsler som bøyer seg nedover når de er modne. Åpningene i kapselen er ved overgangen til fruktstilken, det vil si øverst i den modne kapselen, slik at frøene først drysser ut ved kraftig påvirkning av plantestengelen.

Nesleklokke finnes i skogkanter og urterik skog i tillegg til veikanter. Arten er noe krevende med hensyn på jordsmonn og finnes helst på baserik grunn.

Dette er en sørlig art i Norge som er nokså vanlig på Østlandet og langs kysten til Rogaland. I tillegg er det noen enkeltfunn i Sogn, Sunnfjord og Romsdal. Nesleklokke går også innover i dalførene i Buskerud og Telemark og har noen forekomster lenger nord, men dette kan være tilfeldig og resultat av menneskelig aktivitet.

Nesleklokkes verdensutbredelse er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Nesleklokke har nektar innerst i klokka og pollineres hovedsakelig av humler og bier, både solitære bier og honningbier.

• klokkefamilien
• klokkeslekta