spirituals

Tekstene bygger på bibelske motiver, særlig fra jødenes lidelser slik de skildres i Det gamle testamentet. Det er en utbredt bruk av metaforer og bilder. Å dø og komme til himmelen kan omtales som å krysse elva Jordan, å reise til Sions berg eller å bli hentet av engler i en chariot, en vogn med to hjul dratt av hester. Noen tekster har dobbel bunn: De dreier seg ikke bare om det kristne håp, men like mye håpet om å unnslippe slaveri og ufrihet i dette livet.

Melodiene og sangstilen har til dels afrikanske røtter med synkoperte rytmer, blåtoner og vekselsang mellom en solist som improviserer, og en gruppe som gjentar et fast omkved. Opprinnelig ble spirituals framført enstemt, mens de i dag ofte formidles som flerstemte korarrangementer.

Spirituals utviklet seg fra slavenes sanger på plantasjene i USA. De første nedtegningene av spirituals er fra 1860-årene. Gospelmusikken, som vokste fram i amerikanske vekkelsesbevegelser på slutten av 1800-tallet, har et nært slektskap med spirituals. En del spirituals ble i 1950- og 1960-årene tatt i bruk som protestsanger blant borgerrettsforkjempere i USA. Senere er spirituals blitt brukt i mange ulike sammenhenger, både i USA og internasjonalt, fra Norsk Koralbok til popmusikk-innspillinger.

Noen kjente spirituals er Swing Low Sweet Chariot, Deep River, Go Down Moses, Sometimes I Feel Like A Motherless Child og Nobody Knows the Trouble I've Seen, som er innspilt av blant andre Louis Armstrong, Mahalia Jackson, Paul Robeson og Sam Cooke.

• musikk i USA
• religion i USA
• folkemusikk
• blues
• gospel
• USAs historie