Byge
Cumulonimbus Calvus
Byge
Av .
Møte med en ekstrem regnbyge under fisketur.
Møte med en ekstrem regnbyge under fisketur.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Manuell nedbørmåler
Manuell nedbørmåler
Av /MET.
Lisens: CC BY 3.0

Nedbør er vann i flytende eller fast form som faller til jordoverflaten.

Nedbørtyper

Nedbør er et samleord for blant annet regn, snø, sludd, hagl, og yr.

Det er ingen skarp grense mellom skyer og nedbør. Yr (duskregn) består av mange små dråper med liten fallhastighet og kan sies å være en mellomting.

Rekorder

I Norge er det på det meste målt omkring 5 mm nedbør på ett minutt og 230 mm på ett døgn (229,6 mm målt 26. november 1940 i Indre Matre i Hordaland). Årsrekord er 5546 mm, fra 1990 i Verkland i Gulen i Sogn. Det er vanlig at de mest intense bygene i Norge forekommer på Østlandet, mens de største nedbørssummene over ett døgn eller mer forekommer på Vestlandet.

Den største nedbørmengden registrert på ett døgn er 1870 mm (Cilaos, La Réunion), på én måned 9300 mm (Cherrapunji, India) og på ett år 26 461 mm (Cherrapunji).

Geografisk fordeling

I gjennomsnitt varierer nedbør på Jorden fra under 1 mm per år i enkelte ørkenstrøk, for eksempel i Atacamaørkenen i Chile, til cirka 12 000 mm per år der sørvestmonsunen løftes mot Assams fjellskråninger ved foten Himalaya og på Mount Waialeale på Kauai i Hawaii. Gjennomsnitt for Jordens landområder anslås til 670 mm per år, for havområdene cirka 900 mm.

I Norge varierer nedbøren mellom trolig over 4000 mm i året på enkelte brepartier på Vestlandet og ned mot 200 mm i året enkelte steder på indre Østlandet (Ottadalen). For Norge regnes cirka 1400 mm per år som gjennomsnitt for landets overflate.

Måling av nedbør

Nedbørmengden bestemmes ved hjelp av nedbørmålere som samler opp regn og snø. Frossen nedbør, som snø eller hagl, smeltes vanligvis til vann før den kan måles. I manuelle målinger har det vært vanlig å helle nedbøren over i et måleglass for å kunne finne ut hvor mange millimeter vann som har kommet. En nyere måte å bestemme nedbørmengde på er å veie vekten av nedbøren, og regne om til millimeter. Dette gjøres i automatiske nedbørmålere.

Dugg og rim, som ikke er nedbør i egentlig forstand, regnes også med når nedbør måles.

Intensitet

Styrtregn, Trondheim (August 2023)
Intensiteten i lokale regnbyger kan variere mye over korte avstander. Styrtregn kan medføre store ødeleggelser, for eksempel ved at bekker tar "nye veier" eller at regnvann eroderer grusveier.
Styrtregn, Trondheim (August 2023)
Lisens: CC BY SA 3.0

Nedbørintensiteten angis som millimeter vannhøyde per tidsenhet, og bestemmes av luftens innhold av vanndamp og av avkjølingshastigheten, som igjen er bestemt av de oppgående luftstrømmenes hastighet. Luftens maksimale innhold av vanndamp vil rundt regnet halveres for hver 10 °C temperaturfall. Stor nedbørintensitet er derfor avhengig av høy utgangstemperatur i den luft som mater skyene. Det snakkes med rette om tropiske regnskyll, som kan gi nedbørintensitet på over 30 mm per minutt; størst blir intensiteten i tropiske orkaner.

Dybdestoff

Prosessen bak nedbør

Nedbør dannes i vannrike skyer med stor vertikal utstrekning, hvor det er luftstrømmer av en viss styrke som går oppover. Når luften stiger til værs, utvider den seg på grunn av trykkfall (adiabatisk avkjøling). I skyfri luft er temperaturfallet 1 °C per 100 m stigning, i skyområdene ½–1 °C per 100 meter.

Mens skydråpene har typisk tverrmål 1/100 mm og fallhastighet på 1 cm i sekundet, har regn, snø og hagl en fallhastighet i forhold til luften på 1–10 meter per sekund.

losiden (vindsiden) av fjell, i forbindelse med fronter og lavtrykk, finnes utbredte skysystemer med nedbør. Den oppgående bevegelse er gjerne 0,1–1,0 m/s, og det blir moderat nedbør over et større område. I ustabile luftmasser, for eksempel over land på varme sommerdager, oppstår det avvekslende opp- og nedgående strømmer som søker å gjenopprette likevekten. I oppgående strømmer (konveksjon) kan det dannes bygeskyer (cumulonimbus) av stor vertikal utstrekning og med vertikalhastigheter 1–10 m/s. Dette gir bygenedbør.

Ved horisontal strømning av luft fra varmere mot kaldere områder (for eksempel fra Norskehavet inn over Polhavet) blir det storstilt, men ikke særlig rask avkjøling av tykke luftlag. Det blir riktignok lett, men ofte langvarig nedbør over et større område.

Utløsing av nedbør henger sammen med at et relativt lite antall skypartikler begynner å vokse sterkere enn andre, og at flere mindre partikler smelter sammen til større. På våre breddegrader spiller iskrystalleffekten en viktig rolle. Når temperaturen i skyregionen er under 0 °C, vil det i tillegg til de underkjølte skydråpene opptre et visst antall iskrystaller eller snøstjerner. Antallet blir større jo lavere temperaturen er. Disse ispartiklene vil vokse raskere enn vanndråpene fordi metningstrykket over underkjølt vann er større enn over is og snø med samme temperatur. Vanndråpene kan fordampe mens snøstjernene vokser. Økende fallhastighet fører til kollisjon og oppsamling av skydråper og ispartikler. Det faller snø som eventuelt smelter til regn nærmere jordoverflaten hvis temperaturen er over 0 °C. Tallrike observasjoner fra våre breddegrader viser at nedbør av noe intensitet først kommer i stand når temperaturen i den øvre skyregionen blir så lav som –5 til –10 °C, og det samtidig er en relativt vannrik sky som kan «mate» de fallende snøstjernene.

Fallhastighet

I forbindelse med sterke, men begrensede oppgående luftstrømmer, dannes forskjellige typer hagl der rask avsetning og frysing av skydråper spiller en avgjørende rolle. De største hagl, ishagl, dannes ved at regndråper føres til værs av sterke oppgående strømmer og fryser fast omkring iskjerner. Fallhastigheten for snøfiller er gjerne 1–2 m/s, mens den for hagl med tverrmål cirka 5 mm er cirka 10 m/s. De største ishagl kan få tverrmål over 10 cm og fallhastighet over 50 m/s. Regndråper har en fallhastighet i forhold til luften som øker med størrelsen inntil en maksimalverdi på cirka 8,5 m/s ved tverrmål cirka 5 mm. Store ishagl kan nå bakken selv i tropevarme, mens små snøstjerner smelter raskt.

Nedbør i tropiske strøk

I tropene, særlig over og nær havet, faller det ganske sterkt regn fra skyer som ikke når opp i nivåer der det er kuldegrader. Skyene må da ha en større vertikal utstrekning og et større vanninnhold enn det som er nødvendig for nedbør på nordlige breddegrader. Saltpartikler kan her virke nedbørutløsende, fordi salt hygroskopisk sett er slik at dråper omkring saltkjerner vil vokse sterkere enn andre.

Skydråpenes ulike temperatur og elektriske ladning kan i forbindelse med vertikalbevegelser føre til sammenflytning og forsterket vekst med regn som resultat.

Kjemisk sammensetning

Nedbørens kjemiske sammensetning har vært gjenstand for omfattende og systematiske studier gjennom lengre perioder. Siden skydråpene fortrinnsvis dannes ved fortetning på små partikler eller væskedråper som svever i luften, vil de normalt være mer eller mindre skitne, preget av det «fremmedstoff» som finnes i luften der skydannelsen foregår. Salt fra havet, vegetasjonsrester og vulkansk støv er eksempler på naturlige forurensningskomponenter. Støv som skriver seg fra Sahara kan prege nedbøren i Vestindia.

Kunstig forurensning er særlig knyttet til forbrenningsprosesser som tilfører atmosfæren partikler og gassarter. Mange av gassene, som for eksempel det vanlig forekommende svoveldioksid, løses i skydråpene og kan gjøre dem sure. Der nedbørutløsingen foregår, bringes forurensningene til bakken, blant annet i form av sur nedbør.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg