lengdeenhet lik 1852 m (eksakt), i Norge fastsatt ved lov av 29. Juni 1923 nr. 3. Nautisk mil ble godkjent for bruk sammen med SI-enheter ved navigasjon til sjøs og i luften ved kgl.res. av 10. Juni 1975. Internasjonalt ble den vedtatt av Den første internasjonale hydrografiske konferanse i 1929 med navnet internasjonal nautisk mil. Enheten er senere akseptert av CIPM som en enhet "for tiden akseptert for bruk med SI for å tilfredsstille spesielle interesser".
Bruk av buelengder som praktiske lengdeenheter for navigasjon til sjøs kan føres tilbake til 1500-tallet. I Norge erstattet nautisk mil sjømil som var definert som 1/15 ekvatorgrad, og i 1875 satt lik 7421 m. En kvartmil var 1855,2 m. USA brukte sea mile = 6080,2 feet, lik et midlere bueminutt for alle retninger og punkter over hele jorden. Storbritannia rundet dette til 6080 feet og brukte betegnelsen nautical mile. Begge verdiene er lik 1853,2 m, rundet til nærmeste desimeter. Verdien på 1852 m, som til slutt ble valgt som internasjonal enhet, er lik et midlere meridianminutt, avrundet til nærmeste meter. Siden denne enheten er basert bare på meridianen er den mindre representativ for jorden som helhet.
Anbefalt lenke