Pawo-sjaman i Ngangla Trong i Bhutan
Pawo-sjaman i Ngangla Trong i Bhutan
Pawo-sjaman i Ngangla Trong i Bhutan
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Gjenstander soom brukes i voodoo.
Voodoo exhibit at the Canadian Museum of Civilization
Gjenstander soom brukes i voodoo.
Lisens: CC BY 2.0

Naturreligion er en upresis betegnelse som tidligere ble brukt i antropologien og etnologien for å beskrive religioner i ulike skriftløse kulturer. Betegnelsen ble brukt om religioner i samfunn der det religiøse lederskapet ikke består av lærde prester, men av sjamaner eller «eldste» og det ikke finnes hellige skrifter eller religiøse praktbygninger som templer eller kirker. Religionene kjennetegnes av at naturen som helhet, eller enkelte dyr, planter eller naturfenomener, blir sett på som guddommelige og bevisste.

Faktaboks

Uttale
natˈurreligiˈon

Tidligere ble disse religionene sett på som en slags motsetning til de store verdensreligionene, og spesielt til de tre monoteistiske religionene jødedom, kristendom og islam. Det lå derfor ofte en verdivurdering i bruken av betegnelsen naturreligion, der disse religionene ble sett på som mindreverdige. Andre betegnelser som ble brukt, var arkaisk religion og primitiv religion.

Betegnelsen brukt på denne måten er uheldig og egnet til å skape misforståelse. Den kan gi det feilaktige inntrykket at disse religionsformene mangler kompleksitet eller intellektuell dybde, noe som ikke er tilfelle.

Innenfor moderne språkbruk har begrepet naturreligion fått en ny og mer positiv betydning. Betegnelsen naturreligion brukes ofte om ulike synkretistiske afrikanske, afrikansk-brasilianske og afrikansk-karibiske religioner samt ulike religioner i arktiske strøk, for eksempel samisk religion.

I vestlig nyreligiøsitet

I Vesten har synet på menneskene og naturen endret seg. Naturen sees ikke lenger som noe menneskene kan utnytte uhemmet, og stadig flere ser menneskene og naturen som uløselig knyttet sammen. Mange mener at også andre deler av naturen enn mennesket kan ha en form for bevissthet og egenverdi. Naturfolk og urfolk blir av mange trukket fram som mennesker som har et spesielt nært og bærekraftig forhold til naturen.

I Vesten har flere nyreligiøse bevegelser, som wicca og neopagansisme, tatt opp igjen gamle forestillinger om naturen. Innenfor flere av disse alternative bevegelsene regnes naturen også for «besjelet». Flere gudinne- og heksebevegelser utfører ritualer knyttet til naturen. Begrepet naturreligion får da en helt ny betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg