natthegre

Unge natthegrer er sjokoladebrune med store hvite flekker. Voksne fugler har svart nebb, isse, rygg og skulderdekkfjær, mørkt grå vinger, og lys underside. Øynene har rød iris og svar pupill, og bena er gulgrønne store deler av året, men rosa i hekkesesongen. Natthegra er stående omtrent 60 cm høy, og med det betydelig mindre enn den rundt en meter høye gråhegra. Voksne natthegrer veier 300–1100 gram.

Natthegrene spiser et stort spekter av næringsemner, og søker næring både i vannet og på land. Den spiser gjerne fisk, men tar også krepsdyr, amfibier, reptiler, muslinger, insekter, meitemark, fugler og mindre pattedyr. Natthegrene spiser også plantekost i perioder. Som artnavnet natthegre henspiller på er arten ofte nattaktiv, og oppholder seg mest ute i åpne områder når det er mørkt. På dagen foregår det meste av fødesøket skjult, eller fuglene hviler, ofte oppe i trær.

Natthegra er den hegrearten med mest størst geografisk utbredelse. Den hekker på alle kontinenter utenom Australia og Antarktis. I Europa finner vi natthegrer hekkende over det meste av den sørlige delen, og størst hekkebestand finner vi i Russland (15 000 par) og Ukraina (12 900 par). Det hekker en del par helt vest til Nederland, og i 2017 fikk ble natthegra påvist første gang hekkende i England. På lang sikt ser det ut til at bestanden av natthegre er på vei nedover i Europa, og den viktigste årsaken er trolig tap av habitatet arten foretrekker, nemlig våtmark.

Europeiske natthegrer er stort sett trekkfugler som overvintrer i Afrika sør for Sahara. I Norge er natthegra registrert 22 ganger frem til 2019, og i perioden fra mars til desember. Det er klart flest funn i mai og juni, og også flest i fylkene Agder og Rogaland. Det er også ett funn i Nordland, og ett funn på Jan Mayen, fra juni 1997.

• silkehegre
• dvergrørdrum
• hegrer

• Globalt utbredelseskart fra BirdLife International
• Kart med norske observasjoner fra artsobservasjoner.no
• BirdID: Faktaside om natthegre