NaCl, i daglig tale kalt koksalt eller bare salt, den mest utbredte natriumforbindelse.
Forekomst
Store mengder finnes som steinsalt, halitt, i mektige saltleier bl.a. i Tyskland (Strassfurt), Polen (Wieliczka), Østerrike (Salzkammergut), Frankrike, Spania, Russland (Ural–Emba-området) og USA. Disse saltleiene er for det meste oppstått ved at havvann i tidlige geologiske perioder er blitt avsperret hvoretter vannet har fordampet.
Natriumklorid utgjør hovedmengden av de faste stoffer som er løst i havvann, ca. 2,7 %. Dessuten finnes saltsjøer og mineralkilder som inneholder betydelige mengder natriumklorid. Dødehavet og Salt Lake i Utah er temmelig konsentrerte natriumkloridløsninger.
Utvinning
Utvinningen av natriumklorid fra de naturlige forekomster skjer hovedsakelig etter tre forskjellige metoder: ved gruvemessig brytning av steinsalt, ved løsning av steinsalt og inndamping av løsningene eller ved inndamping eller frysing av hav- og sjøvann. Renheten varierer etter lokaliteten, og kan gå helt opp i 99,5 % natriumklorid.
Det egentlige koksalt blir fremstilt ved inndamping av saltløsninger. Disse saltløsningene kan enten være naturlig forekommende, eller de blir fremstilt ved at det løses så mye steinsalt i dem eller i vann at løsningen blir mettet. Inndampingen foregår i store åpne, flate jernpanner. Det saltet som fås, kalles også spisesalt eller bordsalt og inneholder ca. 98 % natriumklorid. Resten er små mengder kalsium- og magnesiumsalter samt vann. For å utvinne natriumklorid av havvann, blir havvannet i land med varmt og tørt klima (Frankrike, Italia, Spania, Ukraina, California) ledet inn i grunne bassenger der vannet fordamper i den sterke solvarmen. I kalde land lar man havvann delvis fryse. Vannet skiller seg ut som is, og konsentrerte restløsningen blir dampet inn. Se også salt (utvinning).
Kjemisk rent natriumklorid lar seg ikke fremstille ved omkrystallisasjon av vandige løsninger fordi løseligheten er tilnærmet den samme i kaldt og varmt vann. Ved 20 °C løser 100 g vann 36,0 g natriumklorid, ved 100 °C 39,8 g. Man leder derfor hydrogenklorid inn i en mettet løsning av natriumklorid. Derved blir natriumkloridets løselighetsprodukt overskredet, og rent natriumklorid faller ut.
Kjemiske egenskaper
Natriumklorid krystalliserer uten hydratvann i fargeløse, gjennomsiktige terninger eller oktaedre. Natriumklorid har smeltepunkt 801 °C og kokepunkt 1440 °C. Krystallstrukturen er kubisk og karakterisert ved at hvert natriumion er omgitt oktaedrisk av seks klorioner, og hvert klorion på samme måte av 6 natriumioner.
Rent natriumklorid er ikke hygroskopisk. At alminnelig salt ofte klumper seg i fuktig luft, kommer av at det inneholder små mengder hygroskopiske magnesiumsalter. Natriumkloridkrystaller som er fremstilt ved inndamping, inneholder ofte små mengder vann. Ved oppvarming fordamper vannet og sprenger derved krystallene med en knitrende lyd.
Bruk
Natriumklorid har stor teknisk betydning. Det brukes enten direkte eller indirekte som utgangsprodukt for fremstilling av nesten alle andre natriumforbindelser (soda, natriumhydroksid, natriumsulfat, boraks, vannglass m.fl.) og tallrike andre viktige stoffer som natrium, saltsyre, klor m.fl. Natriumklorid brukes videre til fremstilling av glass, til glasering av leirvarer, til utsalting av såper, ved fremstilling av fargestoffer, for å lage kuldeblandinger, for å tine snø og is, til konservering av næringsmidler m.m. Store énkrystaller av steinsalt blir brukt til å lage optiske linser og prismer fordi natriumklorid absorberer de langbølgede infrarøde stråler mindre sterkt enn alminnelig glass.
Kosthold
I vanlig sammensatt kost og under ordinære livsforhold vil det tilføres organismen nok natriumklorid gjennom kosten. Med mye salt i kosten (bl.a. er det atskillig salt i mye ferdigmat) kan det bli tilført mer natriumklorid per dag enn hva mange mener er helsemessig heldig. Det anbefales at daglig inntak gradvis reduseres fra dagens inntak (1997) på ca. 10 g til 5 g natriumklorid. Ved en del sykdomstilstander, f.eks. høyt blodtrykk, blir pasienter anbefalt en kost med lavt saltinnhold.
Nyrene har en uttalt evne til å variere utskillelsen av natriumklorid, slik at den tilpasses tilførselen. Abnormt stort tap av natriumklorid kan finne sted ved f.eks. store forbrenninger. Ved langvarig og sterk svetting (tungt kroppsarbeid i varme omgivelser) mistes også betydelige mengder natriumklorid, og da gjennom svetten. Under slike forhold kan det bli nødvendig å tilføre ikke bare vann, men også ekstra mengder natriumklorid, for at ikke organismens natriumkloridinnhold skal reduseres for sterkt. En eventuell sterk natriumkloridreduksjon kan gi symptomer som svimmelhet, slapphet og eventuelt blodtrykksfall og muskelkramper.
Såkalt fysiologisk koksaltløsning eller fysiologisk saltvann er en løsning av 9 g natriumklorid i 1000 g vann. Slik løsning, som bl.a. har omtrent det samme osmotiske trykk som blodplasma og vevsvæske, brukes mye i biologien og medisinen, bl.a. for å tilføre vann og salt i riktig forhold direkte inn i blodåresystemet hos pasienter som trenger væske.