nordamerikansk indianerstamme, ved nedre Mississippi. Opprinnelig skal den ha omfattet minst ni permanente landsbyer med en befolkning på 4500–6000. Omkring midten av 1500-tallet hadde de ry som et mektig folk, bl.a. under høvdingen Quigaltam. Navnet natchez ble først brukt av den franske oppdagelsesreisende René de La Salle i 1682. Et opprør mot det franske styret i 1729 innledet slutten for natchez som nasjon. Den sterkt reduserte befolkningen ble senere delt i to grupper som søkte tilhold hos respektive creek og cherokee, og sammen med disse måtte de flytte vest for Mississippi. Etter hvert mistet etterkommerne sin identitet, men frem til 1920-årene skal det ha forekommet cherokee natchez som hadde bevart sitt språk intakt. Den siste personen som snakket natchez flytende, Watt Sam, døde i 1965.
Natchez var først og fremst jordbrukere, men drev også jakt og sanking. Årets 13 måneder hadde navn etter nyttige dyr og planter. Natchez blir regnet som de siste «moundbuilders»: de oppførte pyramidelignende byggverk med soltempel på toppen, noe som ellers er karakteristisk for Meso-Amerika og det karibiske området. Høvdingtittelen var arvelig og ble overført gjennom kvinneledd. Høvdingen ble betraktet som direkte etterkommer av Solen, ble kalt «Den store sol», og hadde i teorien absolutt autoritet. Ved sin side hadde han «Den lille sol», som også ble kalt «Den store krigshøvding». Denne var gjerne en yngre bror, den neste i rekken. En slik deling av myndigheten mellom en «fredshøvding» og en «krigshøvding» gjenfinnes over store deler av Amerika. Et annet trekk hos natchez var rangordningen, som egentlig omfattet to stender: adel og allmue. Adelen var igjen rangert i «sol-folk», «vanlig adel» og «menn/kvinner av ære». Personer som tilhørte adelskategorien måtte gifte seg med en av allmuen. Rang fulgte kvinneledd. Over tid ble systemet vedlikeholdt ved at undertvungne folk ble inkorporert i allmue-kategorien. Hele befolkningen var involvert gjennom regler som forbød interne giftermål. Dette utelukket «stender» og «kaster» i vanlig forstand. Motsetningen mellom høy og lav ble opphevet over tid ved sirkulasjon av personell mellom ulike kategorier, noe som symboliserer og understreker natchez-høvdingdømmets redistributive karakter.