De eldste nasjonalsanger var tilegnet monarker. Eldst i Europa er Nederlands Wilhelmus van Nassouwe fra 1572, offisielt anerkjent som nasjonalsang i 1932. Best kjent er den britiske God save the King eller Queen, basert på en tradisjonell melodi og først publisert i 1745 i The Gentleman's Magazine. Den er også nasjonalsang i mange land i Samveldet av nasjoner, tidligere kjent som Det britiske samveldet. Melodien ble også brukt til nasjonalsanger i Liechtenstein, i Russland 1816–1833 (Боже, Царя храни!/Bozje tsarja khrani!) og i Det tyske keiserrike 1871–1918 (Heil dir im Siegerkranz). Den synges også som patriotisk sang i USA og Sveits, og den er Norges kongesang. My Country, 'Tis of Thee var USAs faktiske nasjonalsang gjennom det meste av 1800-tallet.
Mange nasjonalsanger er basert på militær marsjmusikk. Spania fikk sin Marcha Real i 1770, og den har siden vært nasjonalsang, bortsett fra i republikken 1931–1939. Danmarks Kong Christian stod ved højen Mast fra fra 1780 er stadig nasjonalsang ved siden av Det er et yndigt Land. Den franske Marseillaise fra 1792 ble nasjonalsang i de franske republikker. Dens fengende melodi ble også brukt fra 1875 av russiske revolusjonære til den etter oktoberrevolusjonen ble avløst av Internasjonalen. The Star-Spangled Banner ble til i 1814 som kampsang under 1812-krigen mellom USA og Storbritannia, men ble offisiell nasjonalsang så sent som i 1931.
I Europa fikk de fleste land sine nasjonalsanger under de nasjonalromantiske strømninger på 1800-tallet. Ofte ble det offisielt fastslått at en patriotisk sang skulle være landets nasjonalsang etter at den slo igjennom i folket spontant eller etter hvert. Sveriges, Finlands og Danmarks nasjonalsanger er eksempler.
Ukrainas nasjonalsang «Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død» (Ще не вмерла України і слава, і воля/Sjte nje vmerla Ukrainy i slava, i volja) er et dikt fra 1862 av poeten Pavlo Tsjubynskyj med musikk av presten Mykhajlo Verbytsky 1864. Siste linje i første vers foregrep landets frigjøring: «Og vi, brødre, vil styre i vårt land.» Refrenget minner om at «vi er av kosakkslekt». Sangen ble offisielt innført som nasjonalsang i 1917, og igjen 15. januar 1992. Forbildet skal være Polens berømte nasjonalsang «Ennå er Polen ikke fortapt, så lenge vi lever», skrevet av Jôzef Wybicki i 1797.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.