Norsk fedrelandssang
Rikard Nordraaks renskrevne manuskript til "Norsk Fædrelandssang" (senere kjent som "Ja, vi elsker dette Landet"). Tilføyelser med blyant og blåblyant ved Johan Diederich Behrens og annet blekk, ved Behrens og andre/en annen. Tekst av Bjørnstjerne Bjørnson.
Norsk fedrelandssang
Nasjonalbiblioteket.
Lisens: fri

Nasjonalsang er en patriotisk sang som er særlig avholdt og brukes ved offisielle høytideligheter. I enkelte land benyttes en melodi uten tekst. Nasjonalsanger har som formål å vekke og styrke nasjonalfølelsen. De skal virke samlende, gjøre befolkningen stolte av landet og styrke tilliten til landets myndigheter.

Faktaboks

Uttale
nasjonˈalsang
Også kjent som

fedrelandssang

nasjonalhymne

engelsk national anthem

En patriotisk sang kan få status som nasjonalsang enten den er bestilt til formålet av styresmaktene, er oppstått spontant hos «folket» eller er et bevisst kunstnerisk verk. Den trenger ikke å bli offisielt erklært som sådan, men må være allment kjent og brukt. Det er nok at den blir spilt eller sunget på nasjonaldager og offentlige festdager. Er den internasjonalt kjent, blir den fremført ved statsbesøk til eller fra andre stater. Et gjennombrudd var da de olympiske leker i 1920 begynte å feire gullmedaljevinnere med flaggheising ledsaget av nasjonalsang.

Innholdet

Grunnlovsjubileet 1914

Nasjonalsanger skal ofte minne befolkningen om landets historie, for eksempel her, i et postkort fra det norske grunnlovsjubileet i 1914, som viser deler av to strofer fra Ja, vi elsker samt et bilde av Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Fredrikshald nevnes i 4. vers av Ja, vi elsker («ti vi heller landet brente, enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!»). Det som hendte var den svenske kongen Karl 12.s angrep natt til 4. juli 1716, under Den store nordiske krigen. Byens innbyggere satte fyr på byen for å hindre angrepet, og svenskene greide ikke å erobre festningen. De kom imidlertid tilbake to år senere, og Karl 12. falt her 11. desember 1718.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Innholdet kan variere, men de fleste beskriver landets natur, enten den er «furet, vejrbidt over Vandet» (Ja, vi elsker) eller «bugter sig i bakke, dal» (Der er et yndigt land) eller er «vänaste land uppå jord» (Du gamla, du fria). En historie «då ärat ditt namn flög över jorden» (Du gamla, du fria) skal vi huske, og ikke minst «hvad som hændte ned paa Fredrikshald» (Ja, vi elsker). Gud er nasjonens beskytter: «Haarde Tider har vi døjet», men for oss «har den Herre stille læmpet» (Ja, vi elsker) så vi vant som fortjent.

Monarken blir gjerne hyllet, enten han «stod ved højen Mast» eller bærer sin «Siegerkranz» (den gamle tyske keiserhymne). Ulike varianter av kongesangen brukes eller har vært brukt som nasjonalsang i flere land. La Marseillaise er kampsangen mot en fiende som skjærer over struper, men hans urene blod skal vanne våre plogfurer. Mange nasjonalsanger hyller flagget, som USAs Star-Spangled Banner. Mindre kjent er Til det norske Flag av Conrad Nicolai Schwach, «en Sang til Norriges unge Flag».

Historikk

Nederlands nasjonalsang
Nederlands nasjonalsang fra 1572 er Europas eldste. Et håndskrift med en tidlig versjon av Wilhelmus.
The Star-Spangled Banner
En tidlig trykt versjon av USAs nasjonalsang, The Star-Spangled Banner, trykt i 1814.

De eldste nasjonalsanger var tilegnet monarker. Eldst i Europa er Nederlands Wilhelmus van Nassouwe fra 1572, offisielt anerkjent som nasjonalsang i 1932. Best kjent er den britiske God save the King eller Queen, basert på en tradisjonell melodi og først publisert i 1745 i The Gentleman's Magazine. Den er også nasjonalsang i mange land i Samveldet av nasjoner, tidligere kjent som Det britiske samveldet. Melodien ble også brukt til nasjonalsanger i Liechtenstein, i Russland 1816–1833 (Боже, Царя храни!/Bozje tsarja khrani!) og i Det tyske keiserrike 1871–1918 (Heil dir im Siegerkranz). Den synges også som patriotisk sang i USA og Sveits, og den er Norges kongesang. My Country, 'Tis of Thee var USAs faktiske nasjonalsang gjennom det meste av 1800-tallet.

Mange nasjonalsanger er basert på militær marsjmusikk. Spania fikk sin Marcha Real i 1770, og den har siden vært nasjonalsang, bortsett fra i republikken 1931–1939. Danmarks Kong Christian stod ved højen Mast fra fra 1780 er stadig nasjonalsang ved siden av Det er et yndigt Land. Den franske Marseillaise fra 1792 ble nasjonalsang i de franske republikker. Dens fengende melodi ble også brukt fra 1875 av russiske revolusjonære til den etter oktoberrevolusjonen ble avløst av Internasjonalen. The Star-Spangled Banner ble til i 1814 som kampsang under 1812-krigen mellom USA og Storbritannia, men ble offisiell nasjonalsang så sent som i 1931.

I Europa fikk de fleste land sine nasjonalsanger under de nasjonalromantiske strømninger på 1800-tallet. Ofte ble det offisielt fastslått at en patriotisk sang skulle være landets nasjonalsang etter at den slo igjennom i folket spontant eller etter hvert. Sveriges, Finlands og Danmarks nasjonalsanger er eksempler.

Ukrainas nasjonalsang «Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død» (Ще не вмерла України і слава, і воля/Sjte nje vmerla Ukrainy i slava, i volja) er et dikt fra 1862 av poeten Pavlo Tsjubynskyj med musikk av presten Mykhajlo Verbytsky 1864. Siste linje i første vers foregrep landets frigjøring: «Og vi, brødre, vil styre i vårt land.» Refrenget minner om at «vi er av kosakkslekt». Sangen ble offisielt innført som nasjonalsang i 1917, og igjen 15. januar 1992. Forbildet skal være Polens berømte nasjonalsang «Ennå er Polen ikke fortapt, så lenge vi lever», skrevet av Jôzef Wybicki i 1797.

Norske nasjonalsanger

Den første norske nasjonalsang var Norges Skaal av Johan Nordahl Brun, bedre kjent som For Norge, Kjæmpers Fødeland. Den ble skrevet i 1771 for Det norske Selskab i København. Sangens opprørske tendens gjorde at første trykte opplag ble beslaglagt i 1772. I 1782 ble den igjen trykt i Trondheim, men forsøkt stanset. Håndskrevne tekster ble spredt i store antall, og sangen ble stadig sunget i selskaper i byene, til tross for forbud før 1814. Henrik Wergeland kalte den «en norsk Marseillaise» og brukte melodien i flere patriotiske sanger.

Status som uoffisiell nasjonalsang fikk Henrik Anker Bjerregaards Sønner av Norge fra 1820 og Conrad Nicolai Schwachs Til det norske Flag fra 1823, bedre kjent som Mens Nordhavet bruser.

Den definitive norske nasjonalsang ble Ja, vi elsker av Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak fra 1859. Den er aldri lovfestet som nasjonalsang, men ble anbefalt som sådan av Stortingets kulturkomité i 2019.

Et utvalg nasjonalsanger

Tittel Komponist Tekstforfatter
Norge Ja, vi elsker Rikard Nordraak Bjørnstjerne Bjørnson
Sverige Du gamla, du fria folketone Richard Dybeck
Danmark Der er et yndigt land H. E. Krøyer Adam Oehlenschläger
Finland Oi maamme Suomi, synnyinmaa (Vårt land, vårt land, vårt fosterland) Fredrik Pacius Johan Ludvig Runeberg
Island Lofsöngur Sveinbjörn Sveinbjörnsson Matthías Jóchumsson
Storbritannia God Save the Queen ukjent ukjent
Frankrike La Marseillaise Claude-Joseph Rouget de Lisle Claude-Joseph Rouget de Lisle
Tyskland Einigkeit und Recht und Freiheit Franz Joseph Haydn August H. Hoffmann von Fallersleben
Russland Den russiske føderasjons hymne Aleksandr V. Aleksandrov S. V. Mikhailov
India Jana-Gana-Mana Tagore Tagore
Japan Kimi ga yo H. Hayashi Tekst fra diktsamlingen Kokin wakashu (907)
Kina De frivilliges marsj Nie Erh Tian Han
Sør-Afrika Nkosi Sikelel' iAfrika E. Sontonga E. Sontonga/S. Mqhayi
USA The Star-Spangled Banner ukjent Francis Scott Key

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg