nasjonalparker i Norge

Nasjonalparkene på fastlandet har et et samlet landareal på vel 31 000 km2. Høyfjellsområder dominerer dette arealet. Det er flere grunner til det. I fjellet finnes de delene av Norge som er minst påvirket av menneskelig virksomhet. Det har også vært av avgjørende betydning at de fleste av statens utmarksstrekninger ligger i slike områder. Flere av nasjonalparkene har en særpreget fjellvegetasjon og er viktige leveområder for villrein, rovdyr og rovfugler. Fjellområdene er dessuten i utgangspunktet skrinne og karrige, og det knytter seg derfor ikke så sterke næringsinteresser til disse områdene som til mer produktive jord- og skogbruksarealer i lavlandet.

Av det skogkledte arealet i nasjonalparkene er fjellbjørkeskogen mest utbredt. Barskog utgjør et lite, men viktig innslag ettersom det er svært få områder med urørt barskog igjen i Norge. Vern av urskogpreget barskog har vært et motiv for opprettelsen av nasjonalparker som Femunden, Gutulia og Ormtjernkampen (nå en del av Langsua) på Østlandet og Gressåmoen (nå del av Blåfjella-Skjækerfjella) i Trøndelag.

Kyst- og sjøområdene er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet. 2188 km2 av Norges sjøareal er vernet i nasjonalparker etter naturvernloven. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord- og kystområdene som en ikke finner tilsvarende av andre steder i verden. I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark opprettet, i 2013 Færder nasjonalpark, Raet i 2016 og Lofotodden i 2018. Fjordområder er likevel i liten grad representert, men noen nasjonalparker befinner seg i kyst- og fjordnære strøk.

De sju nasjonalparkene på Svalbard er nærmere beskrevet i en egen artikkel. De har et samlet landareal på 14 483 km2.

Norges første nasjonalpark, Rondane, ble opprettet i 1962. Hjemmel for fredning av naturområder ble første gang gitt i Lov om naturvern av 1954, mens nasjonalparkbegrepet først ble innført i naturvernloven av 19. juni 1970. Norges nåværende system av nasjonalparker bygger på en landsplan som ble lagt frem 1964 av Statens Naturvernråd. De fleste av de foreslåtte verneområdene ble opprettet i 1960- og 1970-årene. I 1986 ble det lagt frem en ny landsplan for nasjonalparker. Først 1992 resulterte denne i en stortingsmelding, som planla opprettelse av 17 nye nasjonalparker og utvidelse av 14 eksisterende nasjonalparker frem til 2008. Per 2019 er det etablert i alt 40 nasjonalparker på fastlandet.

På Svalbard ble det 1973 opprettet tre nasjonalparker; med nye opprettelser 2003 og 2005 er det sju nasjonalparker på Svalbard med et samlet landareal på 14 483 km2.

Hensikten med å opprette nasjonalparker i Norge er å bevare større naturområder, med planteliv, dyreliv og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og gi allmenheten muligheter til å oppleve slik natur, samt å bevare naturverdiene for våre etterkommere. Nasjonalparkene gir videre muligheter for undervisning og forskning i urørt eller nær urørt natur. Det er vedtatt alminnelige regler for ferdsel i og bruk av nasjonalparker. Blant tekniske inngrep som ikke må forekomme, er vei- og jernbanebygging, oppføring av kraft- og telefonlinjer, vassdragsregulering, taubaner og bygninger av alle slag. Pattedyr og fugler er generelt fredet, men det kan gis unntak for småviltjakt som har vært drevet fra gammel tid. Alle planter, også levende og døde trær, skal være fredet. Bærplukking er likevel tillatt, og det skal være adgang til å drive sportsfiske etter gjeldende regler. Motorisert trafikk til lands, til vanns og i luften er forbudt med mindre det skjer i politi- eller sikringsøyemed.

I en del tilfeller kan det gjøres unntak fra vernebestemmelsene, for eksempel oppføring av turisthytter, enkle traktorveier, motorisert trafikk om vinteren i forbindelse med reindrift og lignende. For Hardangervidda Nasjonalpark, som dels ligger på privat grunn, gjelder mindre strenge bestemmelser. For eksempel er villreinjakt tillatt.

• Nasjonalparker på Svalbard
• Nasjonalparker i andre land

• Lovdata: Naturmangfoldloven
• Miljødirektoratet: Norges nasjonalparker
• NGU: Nasjonalparker
• Norges nasjonalparker

• Ryvarden, Leif (1997). Norges nasjonalparker, 3. utg. isbn 82-525-3561-5