betegnelse som brukes om (1) en gruppe mennesker med en felles sosial og kulturell identitet, om (2) en statsdannelse og om (3) en stat som omfatter en gruppe med felles identitet. Opprinnelig ble betegnelsen brukt på den første måten, nemlig om en befolkningsgruppe som var knyttet sammen ved felles fødested, større enn en familie og mindre enn en klan eller et folk. Ordets videre historie er omskiftelig, men frem mot den franske revolusjon 1789 ble det i stigende grad brukt om en gruppe som levde under felles lov og var representert av den samme lovgivende forsamling – en nasjonalforsamling. Slik ble betegnelsen koblet til det juridiske og til staten og er siden brukt på alle de tre nevnte måter. I mellomkrigstiden ble det ofte talt om Tyskland som en nasjon, som da omfattet også tyskere boende utenfor Tysklands statsgrenser; Hitler ville samle alle tyskere innen den tyske stat. Navnet De forente nasjoner (FN) viser at man forstår nasjon som stat.
I løpet av 1800-tallet, nasjonalismens århundre, ble det lagt vekt på at hver nasjon (folkegruppe) skulle danne en stat og hver stat være nasjonal. «Vi ere en Nasjon vi med», som Henrik Wergeland uttrykte det. I løpet av 1800- og store deler av 1900-tallet ble den nasjonale stat i stigende grad den dominerende politiske enhet. Fra siste tredjedel av 1900-tallet spiller nasjonalfølelsen fortsatt en sterk rolle i de etter-sovjetiske øst-europeiske statsdannelser og har bl.a. ført til at den tsjekkiske og slovakiske nasjon har gått fra hverandre og dannet hver sin nasjonale stat, samt til at mange områder i den gamle Sovjetunionen med et flertall av ikke-russere har dannet delvis nasjonale stater, som Ukraina, Hviterussland, Moldova, Georgia, Armenia osv. Det flernasjonale Jugoslavia er gått i oppløsning og de ulike nasjoner har forsøkt å danne egne nasjonale stater, men nasjonal blanding har skapt store konflikter, særlig i Bosnia-Hercegovina. Samtidig med disse prosesser skjer det en «avnasjonalisering» av mange av de etablerte og velstående demokratiene. Betydelig innvandring gjør at de fleste vesteuropeiske land blir mer og mer flernasjonale, som USA, Canada og Australia lenge har vært. Europeiske integrasjonsbestrebelser gjør endog at disse landene blir mindre viktige som statsdannelser. Rundt årtusenskiftet kan man altså si at nasjoner både får større og mindre betydning.