nanisme

Blant de medfødte er kondrodystrofi mest kjent. Ved denne tilstand er lemmene meget korte, mens hodet og kroppen har tilnærmet normal lengde. Ingen effektiv behandling kjennes. Blant ervervede skjelettsykdommer som kan føre til veksthemning, kan nevnes rakitt, som nå er blitt sjelden i Norge på grunn av påpasselighet med D-vitamintilskudd til barn.

De viktigste sykdommene i denne gruppen er medfødt svikt i skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon (hypothyreose) og svikt i produksjonen av hypofysens veksthormon. Begge disse sykdommer kan nå med godt resultat behandles med effektive hormonpreparater, slik at nanisme kan unngås. For øvrig kan langvarig behandling av barn med binyrebarkhormonet kortison eller beslektede syntetiske preparater, føre til veksthemning.

Alvorlig underernæring eller feilernæring kan føre til kortvoksthet eller nanisme. Det samme kan visse alvorlige stoffskiftesykdommer og kroniske nyre- eller leversykdommer.

Alvorlige hjerte- og lungesykdommer med oksygenmangel i vevene kan hemme lengdeveksten, men sjelden så sterkt at det blir virkelig nanisme.

Primordial nanisme er en sjelden, medfødt tilstand med ukjent årsak. Disse individene har normale kroppsproporsjoner og får normal kjønnsutvikling, men får lavere kroppshøyde enn forventet. Ingen effektiv behandling er kjent.

Arvelige faktorer kan spille en rolle ved flere av de sykdommer som er nevnt ovenfor. Dessuten finnes tilfeller av arvelig kortvoksthet hvor ingen av de nevnte sykdommene kan påvises. Disse individene blir forholdsvis små av vekst, men er ellers normalt utviklet og blir som regel ikke så kortvokste at de faller inn under begrepet nanisme. Visse kromosomfeil, for eksempel ved Downs syndrom, fører også til nedsatt kroppshøyde.

• veksthormon
• stoffskiftet