nøytronstjerne

Uttale
nøytrˈonstjerne

ett av sluttstadiene i en stjernes liv. Teoretisk ble nøytronstjerner forutsagt og beregnet i 1930-årene, men første gang observert 1967 (se pulsarer). Nøytronstjerner blir dannet ved at en stjerne gjennomgår en kollaps som først stopper når radien er blitt ca. 10 km (se supernova). En stor del av stjernen består da av tett sammenpakkede nøytroner. Densiteten kan bli opptil tusen billioner ganger vannets. Den øvre grense for massen av en nøytronstjerne er på ca. 2 ganger Solens masse.

Nøytronstjerner kan emittere både gamma-, røntgen-, optisk og radiostråling. Temperaturen etter kollapsen/dannelsen er ca. hundre mill. °C, magnetfeltet og gravitasjonsfeltet kan være en billion ganger sterkere enn på Solen.