Nødsignaler er signaler som sendes ut når et fartøy er i fare til sjøs.

Faktaboks

Også kjent som

mayday, S-O-S

I en nødsituasjon der det er overhengende fare for liv eller store materielle skader, vil et hvert signal som tiltrekker oppmerksomhet og hjelp være tilstrekkelig. Likevel finnes det generelle prosedyrer i en nødsituasjon.

Fysiske signal

Ved å vinke med begge armene over hodet til sjøs, signaliserer man behov for hjelp. S-O-S-signal kan sendes ut ved hjelp av tre korte, tre lange og tre korte blink med en lykt eller reflektor, eller ved lydsignal. Enkelte båter er også utstyrt med nødraketter, håndholdte nødbluss eller røykgranater med oransje røyk for å gjøre seg synlige.

Radio- og telekommunikasjon

Gjennom radiokommunikasjonVHF-samband, kan kystradiostasjoner eller andre skip kalles opp på internasjonal nød- og kallekanal 16, der en nødsituasjon signaliseres med mayday-mayday-mayday, etterfulgt av situasjonsbeskrivelse. Dette pålegger andre fartøy i nærheten å avbryte sitt arbeid og iverksette nødhjelp. Et nødsignal kan også videresendes fra andre båter dersom det er mistanke om at mayday-signal ikke har nådd fram. Dette gjøres også på kanal 16 med signalet mayday-relay, mayday-relay, mayday-relay, etterfulgt av beskjed. På de fleste nyere VHF-radioer kan nødsignal sendes ut digitalt via DSC-systemet, ved bruk av nødknappen distress på apparatet.

I områder med telefondekning kan nødsignal sendes ved å kontakte nødetatene på telefonnumrene 1-1-3, 1-1-2, og 1-1-0. Kystradiostasjonene kan nås på telefonnummeret 120.

Nødpeilesender

Nødpeilesendere kan sende ut nødsignal med en distress-knapp, likt VHF-radioers DSC-system. Nødpeilesendere sender ut et nødsignal sammen med GPS-koordinater om posisjon. Mindre nødpeilesendere distribuerer dette signalet over VHF-sambandet. Større sendere, gjerne kalt EPIRB, sender ut dette signalet via den maritime satelittjenesten INMARSAT, som videreformidler nødsignalet til nærmeste kystradiostasjon. Skip og luftfartøy i nærheten av nødpeileren mottar i tillegg radiosignal, og i enkelte tilfeller radarsignal.

Historie

Tidligere var nødsignaler via radiosignal eneste elektroniske hjelpemiddel. Automatiske alarmsignaler kunne gå over telegraf på den tidligere nød- og kallefrekvensen 500 KHz, og bestod av en serie på tolv morsestreker i løpet av ett minutt. Alarmsignalet på radio var to vekslende toner på 1300 og 2200 Hz i perioder på 30-60 sekunder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg