alle kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av organismene for å tilføre energi og byggestener for vekst og vedlikehold av vev.
Planter skaffer seg energi gjennom fotosyntesen og får ellers det nødvendige materialet for sine livsprosesser gjennom luften og løst i vannet, se plantenæringsstoffer. Dyreoganismer trenger imidlertid tilførsel av organiske næringsstoffer som skaffes gjennom å spise andre organismer. Næringen brytes ned i mindre komponenter som de enkelte cellene etter hvert kan oppta.
Mennesker får tilført næringsstoffer gjennom mat og drikke, og gjennom stoffskiftet frigjøres energi og komponenter som inngår i prosessene for vekst og vedlikehold av vev. Det skilles gjerne mellom de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, proteiner (begge 17 kJ/g) og fett (38 kJ/g), og næringsstoffer som må tilføres fordi kroppen ikke kan syntetisere dem selv, som essensielle aminosyrer, essensielle fettsyrer, vitaminer, mineral- og sporstoffer. Vann, oksygen og kostfiber må også tilføres. Under fordøyelsen brytes næringsstoffene ned til enklere forbindelser (fettsyrer, aminosyrer, mono- og disakkarider og bestanddeler av disse) som bl.a. benyttes til vekst og vedlikehold og inngår i organismens oppbygging av nødvendige biokjemiske produkter som enzymer og hormoner.
Maten bør settes sammen slik at man får god balanse mellom de energigivende næringsstoffene og tilstrekkelig tilførsel av essensielle næringsstoffer. Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger for sammensetningen av kostholdet (som sammenfaller med Nordiska näringsrekommendationer 1996), heter det at for voksne og barn over tre år bør maksimum 30 % av energien komme fra fett (minst 3 % fra essensielle fettsyrer), 10–15 % fra protein og 55–60 % fra karbohydrat.