myelomatose

Uttale
myelomatˈose
Etymologi
av gr. 'marg', 'svulst' og -ose

benmargskreft, ondartet vekst av antistoffproduserende celler (plasmaceller) i benmargen. Det er ca. 250 nye tilfelle i Norge hvert år, de fleste er over 60 år ved diagnose. Sykdommen er ofte forbundet med skjelettsmerter, anemi og påfallende høy senkningsreaksjon, samt risiko for nyreskade. Tilstanden behandles hovedsakelig med cellegifter. Intensiv cellegiftbehandling støttet av autolog benmargstransplantasjon er aktuelt for pasienter under 65 år. Thalidomid tabletter gir en viss bedring hos ca. 30 %. Strålebehandling har god lindrende effekt og kan gi lokal kontroll ved skjelettaffeksjon som forverres tross medikamentell behandling. Halvparten av pasientene med myelomatose dør innen 2,5–3 år, av de som får benmargstransplantasjon lever ca. 50 % etter 5 år. Enkelte pasienter lever mer enn 10 år etter diagnosen.