muskelvev i skjelettmuskelfibrer buntet sammen av bindevev. Sammen danner buntene muskelens buk, som i de fleste tilfeller er festet til knoklene ved hjelp av kortere eller lengre sener. Senene består av fast bindevev. De er oftest streng- eller båndformet, men kan også være som brede membraner og danne senespeil eller aponeuroser. Forbindelsen mellom muskelbuk og sener er så fast at før den brister, blir selve muskelbuken slitt over eller senefestet revet løs. I senene ligger sanseorganer (seneorganer) som registrerer graden av strekk i senene. Ved sammentrekning (kontraksjon) av muskelfibrene blir muskelbuken kortere og tykkere og de to festepunktene nærmet til hverandre. Det punkt som under vanlige forhold beveges minst kaller man muskelens utspring, det andre dens feste.
Lemmenes og halsens muskler er for det meste lange og spoleformede, mens kroppens muskler for en stor del danner brede plater. De fleste muskler er omgitt av en sammenhengende bindevevshinne, muskelsvøpet eller fascien. Ofte blir grupper av muskler holdt sammen av fellesfascier. På lemmene er hele muskelmassen omgitt av sterke fellesfascier som ligger like under huden. Fasciene tjener også delvis til utspring og feste for musklene. Der muskelbuker, sener eller fascier glir mot ben, er de skilt fra dette ved slimposer, bursaer, som nedsetter gnidningsmotstanden. Lange sener, særlig de som går fra underarmen og underbenet ned til fingrene og tærne, blir oftest holdt på plass av bånd som er festet til skjelettet og danner senekanaler. I kanalen er senen omgitt av slimskjeder. Av ansiktets muskler er de fleste bare ved sin ene ende festet til ben, ved den andre til huden (minespill-muskler).
Omkring flere av kroppens naturlige åpninger finnes ringformede snøremuskler eller sfinktere, som overhodet ikke er festet til ben. Musklene har en meget rik blodforsyning.
Mennesket har noe over 300 muskler i hver kroppshalvdel og noen få uparede muskler. Musklene utgjør hos mennesket omkring 40 % av kroppsvekten, noe mindre hos kvinner, noe mer hos menn. De ligger for det meste utenpå skjelettet og bestemmer sammen med dette kroppens form.
Muskler har navn snart etter form eller leie, eller begge deler sammen (den sagtakkede muskel, den brede ryggmuskel), snart etter utspringet (tarmbensmuskel) eller forløpet (brystben-tungebensmuskel), ofte etter virkningen (pekefingerstrekkeren). Ill. se mennesket (transvisjon).