musikksosiologi

Sosiologen Howard Becker har pekt på hvordan de forskjellige kunstformene kan betegnes som ulike «kunstverdener». Disse ulike verdenene preges av forskjellige regler, atferdsmønstre eller ulike måter å skape og tilegne seg kunstneriske uttrykk. Man tilegner seg disse reglene ved å besøke en kunstutstilling, gå på en konsert, oppsøke en forestilling i operaen og lignende. Det finnes slik bestemte regler for hvordan man skal oppføre seg på en konsert, når man skal klappe, når man kan bevege seg til musikken. Disse reglene varierer også mellom de forskjellige sjangrene. For eksempel bør man ikke klappe på feil tidspunkt under framføringen. Det finnes mange kunstverdener bare innenfor musikkfeltet. For komponister og utøvere betyr dette at det er forskjellige måter å komponere musikk på, å øve og tilegne seg ferdigheter, samt forskjellige måter å presentere musikken.

Musikksosiologien er opptatt av å finne sammenhenger med musikksmak og sosial tilhørighet. Undersøkelser av musikalske preferanser går tilbake til radioens barndom på 1920-tallet. Mens musikkpsykologene søker etter å forstå hvordan musikksmak kan ha sammenheng med personlighet og påvirkning i oppveksten, ønsker musikksosiologene for eksempel å finne sammenhenger mellom musikksmak og sosial tilhørighet, klassebakgrunn, etnisitet, kjønn, utdanning og økonomiske forhold. For eksempel viste den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu hvordan forhold til kunst og kultur i Frankrike ble preget av hvilken sosial klasse man tilhørte. Han innførte begrepet «kulturell kapital» og ville vise hvordan det å tilegne seg denne kapitalen ble et element i de sosiale ordninger som opprettholder makt og sosiale hierarkier. Andre sosiologer, som for eksempel Peter J. Martin, har pekt på at musikksmaken innenfor en sosial gruppe er heterogen. For eksempel er klassisk musikk generelt ikke veldig populært, selv ikke innenfor høyere sosiale klasser.

Musikksosiologene, sammen med musikkantropologene, er opptatt av hvordan vi bruker musikken i forskjellige sosiale situasjoner og hvilke funksjoner musikken har i samfunnet. Noen av de viktigste funksjoner musikken har er de sosiale. Dette handler om musikkens fellesskapende funksjoner, noe som kommer til syne når folk samles til konserter, når man synger i kor, spiller i band eller orkester. Musikken er med på å markere høytider og inngår i ritualer som binder samfunnet og sosiale grupper sammen. Musikken har også terapeutiske funksjoner, noe man tyr til for å regulere følelser eller finne fellesskap med andre. De religiøse funksjonene hører med til de eldste og mest grunnleggende funksjoner musikken utfører. Musikkens oppmerksomhetsskapende funksjoner blir ofte utnyttet i reklame og markedsføring. Musikken tillegges også estetiske funksjoner, der de intensiverende opplevelsene musikken skaper kan være et mål i seg selv. At musikk kan brukes til manipulasjon og påvirkning er kjent fra fenomener som bakgrunnsmusikk på arbeidsplasser og i kjøpesentra. Musikk er også brukt som torturmiddel.

Musikksosiologer har diskutert i hvilken grad musikk kan utøve en kritisk funksjon overfor samfunnet. Theodor Adorno var for eksempel kritisk til kulturindustri, underholdnings- og populærmusikk som han mente presenterte en formelaktig musikk som ikke utfordret rådende samfunnsforhold. Adorno ønsket seg en modernistisk og eksperimenterende musikk som avslørte disharmonien i samfunnet i stedet for å tilsløre den. Andre samfunnsforskere har vist hvordan musikk i ungdomskulturen kan utfordre den kulturelle dominansen, eller det hegemoniet som opprettholdes av bestemte sosiale grupper. Musikk har også spilt en viktig rolle i sosiale bevegelser, for eksempel i arbeiderbevegelsen, fredsbevegelsen, i den amerikanske menneskerettighetsbevegelsen. Blant musikere som har bidratt til å skape oppmerksomhet om aktuelle politiske temaer finner vi Pete Seeger, Duke Ellington, Janis Joplin, Jimi Hendrix, Joan Baez eller den tidlige Bob Dylan.

Ved å skape tilhørighet til en gruppe spiller musikk en viktig rolle ved definering og markering av identitet. Musikk og musikkopplevelser knytter mennesker til et bestemt sted, en nasjon, et distrikt eller lokalmiljø. Musikken markerer tidspunkter, epoker og gir historisk identitet. Ved å identifisere oss med musikk aktualiserer vi temaer som sosial klasse, kjønn og etnisk tilhørighet.