Det første forsøk på å skape et offentlig museum i Norge ble gjort av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim umiddelbart etter at det ble stiftet i 1760, men samlingene lå lenge i dødvanne. Den antikvariske samling som Det Kongelige Selskap for Norges Vel startet i 1810, er grunnlaget for Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo. Bergens Museum fra 1825 var karakteristisk for de eldre museene med sine omfattende samlinger innenfor naturhistorie så vel som kulturhistorie. Men snart kom mer spesialiserte museer som f.eks. Nasjonalgalleriet i Oslo (1837) og Kunstindustrimuseet samme sted (1876). Mot slutten av århundret ble de første friluftsmuseer opprettet, f.eks. De Sandvigske Samlinger og Norsk Folkemuseum. Dermed var det introdusert en museumstype som har fått overveldende utbredelse i Norge. Bygdetun finnes nå i de fleste landkommuner, mens byene har mer vekslende typer.
Etter hvert ble det etablert en rekke ulike museer, f.eks. teknisk museum, vegmuseum, flymuseum, fotomuseum, fjellmuseum, oljemuseum, bremuseer, industrimuseer m.m. Mange av disse museene ligger i distriktene, nært knyttet til de temaer de tar opp. Samtidig er det en tendens mot en bredere tverrfaglighet i utstillingene, med integrering av natur, kultur og miljø. Det er også etablert en rekke nye kunstmuseer fra 1980-årene.
ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum – iverksetter statlig museumspolitikk og er rådgivende organ overfor departementene i museumssaker.
Se også artikler om folkemuseum og Norge, kunst (museer).