murerbier

I motsetning til de fleste bier graver ikke murerbier egne reir, men hekker i tomme hulrom. Eksempler på hulrom er husvegger, klippevegger, død ved, hule stengler i bærbusker, insekthotell, nedsenkninger under steiner eller til og med sneglehus. I hulrommet legger hunnbien ett eller flere egg. I de fleste tilfeller får hvert egg får sin egen avdeling, eller celle. Cellene arrangeres lineært (eller, hos bier som hekker i sneglehus, i spiralform). Som regel legges hunnegg innerst i reiret, og hannegg ytterst. Hunnbien separerer én celle fra den neste ved å mure en vegg av innsamlet naturmateriale. Eksempler på anvendt materiale er gjørme, leire, småstein, bladmasse, harpiks, blomsterkronblad og sand. En murerbieart, hornmurerbie (Osmia bicornis) har horn i ansiktet. Hornene bruker hun til å bearbeide gjørme og leire for reirbygging. I tilfeller der bien hekker i større hulrom, legges eggene sammen i samlinger (eksempelvis steinmurerbie, Osmia inermis).

Til hvert egg samler hunnbien inn en næringspakke bestående av pollen og nektar. Næringspakken er omtrent på størrelse med egget, og er mat for larven når egget klekker.

Når reiret til en murerbie er ferdig, tetter hun igjen åpningen til hulrommet med en plugg. Denne består ofte av det samme materialet som veggene. Inne i reiret utvikles eggene til bier. Omtrent ett år etter at egget er lagt, gnager biene seg ut av reiret. Hannbiene, som ligger ytterst, kommer ut først, og er klare til å pare hunnbiene som forlater reiret noen få uker senere. Deretter gjentas syklusen.

I Norge kan murerbier observeres i flere ulike habitater: jordbrukslandskap, kystlandskap, urbane miljøer, skoger, og til og med på fjellet (fjellmurerbie, Osmia laticeps).

Mange murerbier er generalister, og henter næring fra flere ulike planter. Typiske plantefamilier er erteblomstfamilien (Fabaceae), kurvplantefamilien (Asteraceae), leppeblomstfamilien (Lamiaceae) og lyngfamilien (Ericaceae). Også oligolektiske arter, altså arter som er knyttet til få vertsplanter, forekommer. Eksempler på sistnevnte er sneglemurerbien som i hovedsak besøker erteblomster, og da særlig tiriltunge.

På verdensbasis er flere arter av murerbie viktige pollinatorer av fruktrær og andre arter i rosefamilien, Rocaceae.