Gressmurerbie, Osmia bicolor
Gressmurerbie (Osmia bicolor) bygger reir i sneglehus. Den trives spesielt godt i kalkområdene rundt Oslofjorden og nord på Østlandet.
Av /Artsdatabanken, NINA .
Lisens: CC BY 3.0

Murerbier er en slekt solitære bier i familien buksamlerbier. Murerbiene er mellomstore til store bier, ofte med fargerik behåring og metallisk glans. Hunnbiene samler pollen under buken. Navnet murerbier kommer av at hunnbiene «murer» reiret sitt ved hjelp av innsamlede naturmaterialer. I Norge er det påvist 13 ulike arter av murerbier.

Faktaboks

Etymologi

Osmia betyr lukt på gammelt gresk, og viser til en sitronaktig duft hunnbiene markerer reiråpningen med. Duften skal hjelpe biene med å gjenkjenne reiret sitt.

Beskrevet av
Georg Wolfgang Franz Panzer, 1806

Beskrivelse

Murerbier er mellomstore til store bier. I Norge varierer kroppslengden fra omtrent 7 til 12 millimeter. Lik andre buksamlerbier er murerbiene kraftig bygget, og mange arter har store kjever (mandibler). Grunnfargen er svart, ofte med fargerik behåring i rød, brun og oransje. Flere arter, i Norge representert ved gullmurerbien, har en metallisk glans. Hunnbiene samler pollen med spesialiserte hår under bakkroppen (abdomen), på fagspråket kalt scopa.

Levevis

Lik andre bier, har murerbienes livssyklus fire stadier: egg, larve, puppe og ferdig utviklet voksen. De fleste artene har én generasjon per år.

Reir

I motsetning til de fleste bier graver ikke murerbier egne reir, men hekker i tomme hulrom. Eksempler på hulrom er husvegger, klippevegger, død ved, hule stengler i bærbusker, insekthotell, nedsenkninger under steiner eller til og med sneglehus. I hulrommet legger hunnbien ett eller flere egg. I de fleste tilfeller får hvert egg får sin egen avdeling, eller celle. Cellene arrangeres lineært (eller, hos bier som hekker i sneglehus, i spiralform). Som regel legges hunnegg innerst i reiret, og hannegg ytterst. Hunnbien separerer én celle fra den neste ved å mure en vegg av innsamlet naturmateriale. Eksempler på anvendt materiale er gjørme, leire, småstein, bladmasse, harpiks, blomsterkronblad og sand. En murerbieart, hornmurerbie (Osmia bicornis) har horn i ansiktet. Hornene bruker hun til å bearbeide gjørme og leire for reirbygging. I tilfeller der bien hekker i større hulrom, legges eggene sammen i samlinger (eksempelvis steinmurerbie, Osmia inermis).

Til hvert egg samler hunnbien inn en næringspakke bestående av pollen og nektar. Næringspakken er omtrent på størrelse med egget, og er mat for larven når egget klekker.

Når reiret til en murerbie er ferdig, tetter hun igjen åpningen til hulrommet med en plugg. Denne består ofte av det samme materialet som veggene. Inne i reiret utvikles eggene til bier. Omtrent ett år etter at egget er lagt, gnager biene seg ut av reiret. Hannbiene, som ligger ytterst, kommer ut først, og er klare til å pare hunnbiene som forlater reiret noen få uker senere. Deretter gjentas syklusen.

Leveområder og næring

I Norge kan murerbier observeres i flere ulike habitater: jordbrukslandskap, kystlandskap, urbane miljøer, skoger, og til og med på fjellet (fjellmurerbie, Osmia laticeps).

Mange murerbier er generalister, og henter næring fra flere ulike planter. Typiske plantefamilier er erteblomstfamilien (Fabaceae), kurvplantefamilien (Asteraceae), leppeblomstfamilien (Lamiaceae) og lyngfamilien (Ericaceae). Også oligolektiske arter, altså arter som er knyttet til få vertsplanter, forekommer. Eksempler på sistnevnte er sneglemurerbien som i hovedsak besøker erteblomster, og da særlig tiriltunge.

På verdensbasis er flere arter av murerbie viktige pollinatorer av fruktrær og andre arter i rosefamilien, Rocaceae.

Utbredelse

Murerbier er en stor slekt med over 300 arter på verdensbasis. Utbredelsesområde er hovedsakelig holarktis, og omfatter Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia utenom Sørøst-Asia. Murerbier er godt tilpasset områder med kalde vintrer, der temperaturen gjerne er under 0 °C i lengre perioder.

I Norge er observasjoner av murerbiene, lik de fleste andre bieslekter, i all hovedsak tilknyttet Østlandet og områder rundt Oslofjorden. Det finnes likevel funn av murerbier fra Agder i sør (hornmurerbie), til Finnmark i nord (steinmurerbie), og til og med i fjellområder som Røros og Dovre (fjellmurerbie).

Rolle i jordbruk

På verdensbasis anvendes flere arter murerbie kommersielt for pollinering av ulike frukttrær, nøtter inkludert. Eksempler er: Osmia lignaria, O. bicornis, O. cornuta, O. cornifrons, O. ribifloris og O. californica. De kommersielt produserte murerbiene anvendes både som alternativ og tillegg til honningbien, Apis mellifera.

Én av grunnene til at murerbier anvendes kommersielt, er at de relativt lett aksepterer menneskelagde insekthotell. Én annen grunn er at deres metode for å samle inn pollen, altså under buken istedenfor på bena, bidrar til effektiv pollinering.

Status

I Norge er 2 av de 13 biene på den nasjonale rødlista fra 2021. Dette gjelder strandmurerbien, Osmia maritima (sterkt truet, EN), og kystmurerbien, Osmia aurulenta (sårbar, VU).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

murerbier
Osmia
Tidligere vitenskapelig navn
Hoplosmia Thomson, 1872
Artsdatabanken-ID
119647
GBIF-ID
1337664

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg