munnharpe

Munnharpe
Munnharpe
Av /Flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0
Munnharpe 2010
Slovakisk munnharpespiller på folkemusikkfestival i Praha.
Munnharpe 2010
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Munnharpe er et musikkinstrument som består av en liten ramme av for eksempel metall eller bambus og en fjær eller tunge i spalten mellom rammens to parallelle armer. Munnharpe spilles ved å presse rammen mot tennene og slå på tungen med pekefinger eller tommel slik at den settes i bevegelse. På en del asiatiske former spilles det ved å rykke i en snor festet til tungeroten. Ved hjelp av endringer av munnhulen forsterkes ulike overtoner i lyden fra selve instrumentet. Variasjoner i overtonene skaper en melodi samtidig som munnharpens grunntone ligger under som en bordun.

Faktaboks

Også kjent som

dansk jødeharpe

engelsk jew's harp eller jaw harp

fransk guimbarde

tysk Maultrommel

svensk mungiga eller munharpa

Munnharpen oppsto for mer enn 2500 år siden i Asia, der den i dag finnes i utallige former laget av bambus, tre, horn, ben og metall. Arkeologiske funn tyder på at instrumentet etablerte seg i Vest-Europa fra omkring 1200-tallet og fikk en særlig stor utbredelse i Skandinavia. I dag brukes munnharpe i flere lands folkemusikk.

Munnharpe i Norge

I Norge ble munnharpen i løpet av 1800-tallet for en stor del fortrengt av munnspillet, men fra omkring 1960 har den blitt revitalisert i folkemusikken, spesielt i Setesdal og Gudbrandsdalen. Musikere i det norske visemiljøet, som Steinar Ofsdal og Lillebjørn Nilsen bidro til en popularisering av munnharpen. Ved Landskappleiken har det siden 1963 blitt konkurrert i munnharpespill.

Noen kjente norske munnharpespillere er Torleiv Bjørgum, Egil Storbekken, Bjørgulv Straume, Erling Kjøk, Ånon Egeland, Sigurd Brokke og Tom Willy Rustad.

Norsk Munnharpeforum ble grunnlagt i 1998 og har som mål å fremme interessen for munnharpen og munnharpetradisjonen i Norge. Organisasjonen arrangerer konserter og festivaler samt kurs i munnharpespill og munnharpesmiing.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kolltveit, G. (2006). Jew's harps in European archaeology. Oxford: Archaeopress.
  • Morgan, D. (2018). Cracking the code: recordings, transmission, players, and smiths in the Norwegian munnharpe revival, Ethnomusicology Forum, 27(2), 184-212, DOI: 10.1080/17411912.2018.1506942

Kommentarer (2)

skrev Bendik Giske

Takk for god informasjon, men hva legges i begrepet "melodilignende musikalsk forløp"? Er det implisitt at melodi er noe konkret som munnharpisten kun kan håpe på å imitere? Finnes det grunnlag for å påstå at det ikke er melodien som ligner på munnharpens musikalske forløp? Hvis melodien er høna, er munnharpen egget?

svarte Hallvard Godal

Hei og takk for sprsmål. Det er kanskje ikke en helt god formulering, jeg skal se nærmere på det. Utganspunktet er at munnhulen og instrumentet setter en klar begrensning på hvilke toner som kan spilles med utganspunkt i toner fra overtonerekken. En melodi med et svært begrenset antall toner fra overtonerekken vil kunne spilles. En mer diatonisk temperert melodi vil det i utgangspunktet ikke være mulig å spille alle toner helt korrekt, men deler av melodien så man får et melodilignende musikalsk forløp. Så det er ikke implisitt at melodi er noe konkret som munnharpisten kun kan håpe på og imitere. Dette kan også manipuleres ved elektronikk eller spesielle instrumenter og spilleteknikker. Det er også store lokale variasjoner ulike deler i verden.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Verdensmusikk

Jan Sverre Knudsen
Professor, OsloMet – storbyuniversitetet