mund

den viktigste av de gavene som bruden hadde krav på etter norrøn rett. Gaven ble hennes særeie. I tillegg til mund ble det gitt en gjengave like stor som brudens medgift. Meningen var å trygge den kvinnelige part når ekteskapet tok slutt, ved dødsfall eller skilsmisse. Ordningen falt bort etter hvert som det ble vanlig med felles bo, særlig gjennom Norske Lov 1687.