samlebetegnelse for forskjellige metoder som gjør det mulig å sende mange ulike signaler i parallell over et felles overføringssystem, f.eks. over en kabel eller en radiokanal. Multipleksing baseres på to forskjellige prinsipper, frekvensdelt multipleksing, FDM, eller tidsdelt multipleksing, TDM.
Frekvensdelt multipleksing
Ved FDM foretas modulasjon av de forskjellige signalene med hver sin bærebølge slik at de flyttes til hvert sitt nye frekvensbånd. Det totale signalet med alle frekvensbåndene kan så overføres, f.eks over en felles kabel, uten at de enkelte signalene forstyrrer hverandre. På mottagersiden demoduleres alle signalene igjen slik at de kommer tilbake til sitt opprinnelige frekvensbånd. De forskjellige kanalene på radio og gammelt analogt fjernsyn er eksempler på FDM-signaler.
Tidsdelt multipleksing
TDM er en teknikk som først og fremst benyttes ved overføring av digitale signaler, som for data eller digitalisert tale slik som i moderne telenett. Denne teknikken går i prinsippet ut på at hvert digitalt signal stykkes opp i korte deler. Når en del fra et signal sendes, benyttes hele overføringskapasiteten i et kort øyeblikk, deretter sendes en del fra neste signal osv. Når det er sendt en del fra alle signalene, sendes etter tur neste del fra hvert signal osv. I mottageren sorteres delene fra de forskjellige signalene fra hverandre og settes sammen til hver sin sekvens av digitale signaler, slik de var før oppdelingen på sendersiden.
Et særskilt eksempel på TDM av analoge signaler fantes i 1950-årene i den første, kostbare telefonkabelen tvers over Atlanterhavet. Her utnyttet man det forhold at bare en av samtalepartene vanligvis snakket ad gangen. I motsatt retning ble en annen samtale sluppet inn, der talen gikk den andre veien. Ved slik tidsdelt automatisk innveksling av samtaler i de faste kanalene oppnådde man at nær 50 % flere samtaler kunne avvikles samtidig.