Motett er en kort flerstemmig (polyfon) vokalkomposisjon som vanligvis synges a cappella, det vil si uten akkompagnement.
Motetten oppstod på 1200-tallet i vestlig kirkemusikk og var et vanlig formprinsipp i Notre-Dame-skolen. En gregoriansk melodi dannet hovedstemmen, og over den satte man en eller flere stemmer med hver sin tekst. I ars nova-tiden var motetten for det meste isorytmisk, og tekstene i de tilsatte stemmene var ofte verdslige, de kunne til og med være på flere språk. Den gregorianske grunnmelodien ble spilt på et instrument.
På 1400-tallet ble imitasjonsprinsippet lagt til grunn for motetten, og den ble ved siden av messen den viktigste formen i kirkemusikken. På 1500-tallet nådde motetten et høydepunkt med komponister som Orlando di Lasso og Giovanni Pierluigi da Palestrina. I barokktiden ble det satt til instrumenter, og motetten nærmet seg kantaten. Johann Sebastian Bach skrev motetter med den protestantiske koralen som grunnlag.
I nyere tid har komponister som Johannes Brahms, Anton Bruckner, Carl Nielsen, Hilding Rosenberg, Knut Nystedt og Egil Hovland skrevet motetter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.