retning innenfor økonomisk teori som mener at variasjoner i den nominelle nasjonalinntekt blir bedre forklart av endringer i pengemengden enn av endringer i finanspolitiske virkemidler. Den ledende representant for den monetaristiske skole er den amerikanske økonom Milton Friedman.
Monetaristene legger imidlertid vekt på at virkningene i det økonomiske liv av endringer i pengemengden først melder seg etter noen tid. Et sentralt poeng er at man ikke på forhånd vet hvor lang tid det vil gå før det blir virkninger på priser og økonomisk aktivitet. Det nytter derfor ikke å forsøke en løpende regulering av den økonomiske utvikling ved hjelp av stadige endringer av den økonomiske politikk; resultatet av et slikt forsøk på konjunkturutjevningspolitikk vil som regel bli at utslagene på økonomien kommer på feil tidspunkter. Monetaristene foreslår i stedet at myndighetene bør ta sikte på en jevn og stabil vekst i pengemengden over tid.