tilhengere av teologiske retninger på 100- og 200-tallet som for å forsvare monoteismen enten hevdet at Kristus var en person som var bebodd av Faderens ord på en særlig måte, men ellers var menneske (adoptianister eller dynamiske monarkianere), eller at Faderen, Sønnen og Ånden bare var måter som Gud fremtrådte på i historien (se modalisme, sabellianisme).
monarkianere
- Uttale
- monarkiˈanere
- Etymologi
- av gr. monarkhia, 'eneherredømme', brukt i betydningen 'monoteisme'