massen av et molekyl av et stoff. Hvis et molekyls atomære sammensetning er kjent, kan molekylmassen beregnes ved å summere massen til de atomer som molekylet er bygd opp av. Eksempel: Etanol (vanlig alkohol) har molekylformelen C2H6O og molekylmassen 2 · 12u + 6 · 1u + 1 · 16u = 46u, hvor u er atommasseenheten, 1,660566 · 10−27 kg. Molekylmassen uttrykt ved u er den absolutte molekylmasse. Vanligvis angis imidlertid bare selve måltallet, som i eksempelet ovenfor er 46, dvs. den relative molekylmasse, som også kalles molekylvekt (se også atom og atommasse).
Bestemmelse av molekylmasse
Den relative molekylmasse til molekyler med ukjent sammensetning må bestemmes eksperimentelt, metoden er avhengig av molekylstørrelsen. Polymerer er oftest blandinger av molekyler med forskjellige molekylmasser, slik at det man måler er en gjennomsnittsverdi.
Vanligvis blir ikke enkeltmolekylenes masse bestemt direkte, men massen av et mol molekyler, dvs. massen av 6,022 · 1023 molekyler. Antall molekyler per mol er nemlig gitt ved Avogadrokonstanten NA = 6,022 · 1023 per mol. Atommasseenheten
og da etanol har den absolutte molekylmasse 46u, vil massen av et mol etanol (den molare masse) være
For stoffer som kan fordampes og har små molekyler, kan massen bestemmes med utgangspunkt i tilstandsligningen P · V = nRT. Her er n antall mol, som igjen er lik
hvor M er molekylmassen som skal bestemmes. For løsninger vil man kunne utlede et analogt uttrykk hvor måling av det osmotiske trykket benyttes for å beregne molekylmassen. En nyere metode er basert på måling av kondensasjonen av mettet løsemiddeldamp når denne kommer i kontakt med selve løsningen (damptrykkosmometri).
En mye brukt metode er å bestemme endringen i kokepunktet eller frysepunktet av et løsemiddel, f.eks. vann, når litt av det ukjente stoffet blir løst. Endringen i f.eks. frysepunktet vil være en funksjon av antall løste molekyler (eller antall mol), og har man løst nøyaktig innveid masse, kan molekylmassen bestemmes.
Noen metoder går i prinsippet ut på å bestemme den relative molekylmasse til hvert enkelt molekyl ved massespektrometriske- og røntgenkrystallografiske metoder. I massespektrometeret blir molekylene ionisert i stoffets gassfase og avbøyd i et elektrisk eller magnetisk felt, hvor avbøyningen blir en funksjon av ionets masse og ladning. Den røntgenkrystallografiske metoden kan benyttes når stoffet kan krystalliseres. De to siste metodene er meget nøyaktige. Høypolymere og andre makromolekylære stoffers molekylmasse kan bestemmes dels ved ovennevnte metoder (men i spesialkonstruert apparatur), dels ved å måle sedimentasjon i ultrasentrifuge, lysspredning, eller viskositet av fortynnede løsninger av stoffet. Også gel-permeasjonskromatografi kan av og til brukes.
Molekylmasser
Omtrentlig relativ molekylmasse for noen molekyler
| Hydrogen, H2 | 2 |
| Rørsukker, C12H22O11 | 342 |
| Insulin | 5700 |
| Hemoglobin | 65 000 |
| Polyvinylklorid, PVC | opptil ca. 120 000 |
| Polyetylen, PE | opptil ca. 3000 000 |
| Nukleinsyre | over 130 000 000 |