moksha

Det er mange veier til moksha, og flere tolkninger av hva det innebærer. I hinduismen regnes moksha som det fjerde og siste av livets mål. De andre er etisk livsførsel, materiell vinning og sanselig glede. Her er moksha resultat av en lang prosess, men indiske religioner gjør oppnåelse av moksha både lett og vanskelig. Moksha nås gjennom innsikt, gjennom yoga og askese, gjennom tilbedelse av guder eller på andre måter.

Troen på steders frelsende kraft står sterkt i flere indiske religioner, spesielt hinduismen og jainismen. Her blir det å være på steder med frelsende kraft sett på som middel til å oppnå moksha. Denne tilstedeværelsen på steder med frelsende kraft kan også gjelde etter døden, ved at liket kremeres på et slikt sted, eller ved at asken fra likbålet blir fraktet til slike frelsesgivende steder og lagt ned i vann der. Denne helligstedsideologien har en interessant historisk bakgrunn og utvikling og står sterkt også i nåtidens India. Kumbhamela-ritualet med mange titalls millioner deltakere hver gang det arrangeres, illustrerer ideologiens popularitet. Karma forestilles som en moralsk urenhet, kalt papa, som helligstedenes kraft kan fjerne. Hellig vann renser for moralsk urenhet og kan derfor føre mennesker til moksha.

Selv om det er stor enighet om at moskha er tilværelsens mål, varierer forståelsen av hva moksha innebærer. For mange fattige blir moksha forstått som gjenfødelse i en rik familie med et bekymringsløst liv, for andre er det å komme til en guds himmel slik som Vishnus Vaikuntha eller Krishnas Goloka. For jainene er moksha at sjelen kommer til universets høyeste punkt, Siddhaloka. For tilhengere av advaita vedanta betyr moksha utsletting i verdensaltet, mens i samkhya og yoga betyr moksha isolasjon fra både materie og andre sjeler. Men grunnbetydningen er at moksha er frihet fra gjenfødselskretsløpets kausalitet og karmaens tvangstrøye.

• hinduisme
• religion i India