benyttes i to betydninger:
1. Argumentasjonsformen «hvis A så B, A; derfor B» og argumenter på denne formen.
2. Slutningsregel som tillater å slutte konsekvensen av en kondisjonal fra kondisjonalen og dens antecedent.
modus ponens – logikk
- Også kjent som
- eg. modus ponendo ponens
- Uttale
- mˈodus pˈonens
- Etymologi
- lat. 'introdusere metode'