(til moderne), begrep som bl.a. henspiller på den sosiale, kulturelle og intellektuelle tilstand som avgrenser det distinkte ved Vesten. I begrepet moderne henviser man til en tid eller et referansepunkt ulik fortiden, i modernisering tenker man på en prosess som legger tradisjoner bak seg og som gjerne er knyttet til økonomisk utvikling, og og i modernisme visse typer uttrykk i kultursektoren (f.eks. litteratur, billedkunst). Modernitetsbegrepet brukes som et uttrykk for en tilstand i verden, i sin videste forstand et slags synonym for kapitalismen, industrialisering, kommunikasjonssamfunnet eller andre ideologiske eller institusjonelle trekk som ansees som karakteristiske når man vil kontrastere Vesten med andre typer samfunn.
Med tiltagende globalisering og tilhørende kulturell kreolisering (blanding av ulike elementer) er det viktig å understreke at modernitet er et ikke-lokalisert fenomen; man kan støte på modernitetsuttrykk i de fleste hjørner av verden. I boken We Have Never Been Modern (1991) viser Bruno Latour at ideen om det moderne samfunn hviler på umulige distinksjoner, f.eks. mellom den objektive naturvitenskap og andre kulturers subjektive forestillinger eller mellom det moderne og det tradisjonelle. Empiriske undersøkelser viser raskt at slike distinksjoner er problematiske, at verden er full av sammenblandinger og sammenvevinger av fenomener fra disse ulike arenaene. Således er det også blitt mer vanlig å snakke om ulike moderniteter, f.eks. den indiske modernitet i kontrast til en norsk modernitet.