(til moderne), det å gjøre moderne, å omdanne etter tidens krav og smak; å fornye, bringe i samsvar med det nye og moderne; det at noe utvikler seg og fornyer seg.
(politisk). I samfunnsvitenskapene en samlebetegnelse for forskjellige kjennetegn ved nyere industrisamfunn; motsetningen er tradisjonalismen i førindustrielle samfunn. I sosiologien har det helt siden Émile Durkheims tid vært fremholdt at omfattende endringer på ett felt av samfunnet, f.eks. innenfor økonomi og arbeidsliv, vil kreve endringer på andre områder, som politikk, utdanning og familieliv. Et kjennetegn ved moderniseringen har vært sosial differensiering og en kulturell rasjonalitetsutvikling, ved siden av en økt tilgang på materielle resurser. Max Weber hevdet at moderniseringen ville føre med seg at et lovregulert byråkrati ville få større betydning, til fortrengsel for tradisjonelle og slektsbestemte autoritetsbånd.
I senere år er modernisering ofte brukt for å betegne effektivisering. Ordet brukes også om en tilpasning til teknologien i et informasjonssamfunn. I samfunnsvitenskapelig litteratur er det en del diskusjon om hvilke kjennetegn ved den historiske endring av vestlige industrisamfunn som egentlig er strukturelt nødvendige i en moderniseringsprosess, og hvilke kjennetegn som er kulturbestemte varianter av en modernisering.