utstyrsenhet for datakommunikasjon over analoge overføringskanaler, f.eks. telefonlinje eller radiokanal. Ved sending oversetter modemet datamaskinens digitale signaler til analoge signaler som kan håndteres av telefonforbindelsen (modulering). Ved mottak gjøres analoge signaler om til digitale (demodulering).
De første modemene ble brukt til oppringt samband, det vil si at den ene datamaskinen får sitt modem til å ringe til modemet på den andre datamaskinen for å opprette en forbindelse. Hastigheten vokste fra 0,3 kb/s tidlig i 1980-årene til 56 kb/s i annen halvdel av 1990-årene. Teknologien innebærer at man ikke kan føre en vanlig telefonsamtale over linjen mens den blir brukt til datasamband.
Fremveksten av bredbånd over enten kabel-TV-nett eller det vanlige telefonnettet gjør at modem for oppringt samband brukes i stadig mindre grad til å knytte PC-er til Internett. I stedet brukes kabelmodem for bredbånd over kabel-tv-nettet, eller DSL-modem for bredbånd over det vanlige telefonnettet. DSL kan være asymmetrisk (ADSL, som gir raskere nedlasting enn opplasting) eller symmetrisk (SHDSL). Tale og data bruker den samme ledningen uten å forstyrre hverandre, og dataforbindelsen er alltid oppe, uten oppringing. Der telefonledningen kommer inn i bygget monteres en splitter som skiller ut bredbåndsignalet. Så kommer et DSL-modem som gjør signalet tilgjengelig for en datamaskin eller for nettverksutstyr som ruter og svitsj.