miraj

Uttale
mirˈadʒ
Etymologi
arab.

stige; betegner i islamsk tradisjon profeten Muhammads himmelreise. Tanken om at profeten en gang i sitt liv steg opp til himmelen og der skuet de ytterste hemmeligheter, omtales i den religiøse litteraturen og er i folkelig tradisjon blitt utdypet med mange detaljer. Forestillingen knyttes til profetens «nattlige reise» som omtales i Koranens sure 17,1: «Ære være ham, som førte sin tjener natterstid, fra den hellige moské til Aksa-moskeen, hvis omgivelser Vi har velsignet, for å vise ham noen av Våre tegn». Sufitradisjonen lar himmelreisen stå som et bilde på sjelens gradvise innvielse, en «indre reise» som til slutt fører frem til forening med Gud.