i Russland opprinnelig et selvstyrt bondefellesskap som rådde over landsbyskogen, landbyens fellesmark, jakt- og fiskerettigheter osv. Med livegenskapets innførelse på 1700-tallet kom miren til å stå kollektivt ansvarlig for skatter og avgifter til staten og også i forholdet til godseieren; den fikk felles ansvar for hele landsbyens dyrkbare jord. Da livegenskapet ble avskaffet 1861, ble miren eier av den jord godseierne måtte avstå og stod ansvarlig for betaling av avdrag og renter på kjøpesummen for denne jorden. Den fungerte også som lokalforvaltningsorgan.
Systemet ble til hinder for fremskritt i jordbruket, og innenriksminister Stolypins jordreformer 1906–10 eliminerte systemet ved at bøndene ble økonomisk oppmuntret til å danne private gårdsbruk.