prinsipp i den klassiske mekanikk, som sier at alle partikler beveger seg slik at en bestemt størrelse, partikkelens virkning, har enten minimal eller maksimal verdi, sammenlignet med virkningens verdi i nærliggende baner partikkelen kan tenkes å følge. Prinsippet ble opprinnelig fremsatt av Mapertuis i 1747, og senere formulert på en presis måte av Euler og Lagrange. Et spesialtilfelle av prinsippet er at en fri partikkel beveger seg mellom to punkter slik at reisetiden er minst mulig. Dette er analogt med Fermats prinsipp for lysets bevegelse.