mink

Også kjent som
amerikansk mink
Mustela vison
Etymologi
av mnty.

Innhold

rovdyrart i mårfamilien. Har Nord-Amerika som sitt naturlige utbredelsesområde. Tett, glinsende pels, mørkere i vinterdrakt. Underleppen er hvitfarget, enkelte individer har også en hvit flekk på overleppen. Kroppen er slank og langstrakt. Det er bare antydning til svømmehud mellom tærne. Kroppslengde 30–54 cm, hale 14–21 cm, vekt 0,5–1,5 kg, hanner er størst. Drektighetstid 34–76 døgn; kullet består av 3–7 unger, som fødes i mai. Levealderen er opptil 6 år eller mer. I fangenskap opptil 12 år. Forekommer ved kyster, langs innsjøer og vassdrag. Meget rask og dyktig svømmer. Lever vesentlig av fisk, muslinger, krabber, kreps, frosk, fugl og egg samt smågnagere.

Forekom opprinnelig bare i Nord-Amerika. Innført som farmdyr til Europa på slutten av 1800-tallet, til Norge i slutten av 1920-årene. Rømte farmdyr etablerte snart voksende bestander, hvorfra dyr meget raskt invaderte nye områder. Forekommer i dag, foruten i Nord-Amerika, i Fennoskandia, de fleste europeiske land, herunder Island og De britiske øyer, Øst-Europa til Nordvest-Asia. I Norge finnes mink over hele landet, fra kystområder til langt opp i høyfjellet. Den betraktes som et skadedyr og en trussel mot vår fauna. Se også europeisk mink og pelsdyroppdrett.

Videre lesning