minister – embetsmann

Uttale
minˈister
Etymologi
lat., eg. 'tjener'

Den høyeste embetsmann i statsstyret, lederen av et ministerium (i Norge kalt departement). Det forekommer også at en minister ikke leder noe departement; minister uten portefølje, konsultativ statsråd. Den norske grunnlov taler om statsminister, men bruker ellers om minister benevnelsen statsråd (eller medlem av statsrådet). Den statsråd som forestår Utenriksdepartementet, blir kalt utenriksminister. I norsk språkbruk brukes ordet minister stort sett i sammenhenger (finansminister, miljøvernminister).