minimumsloven

formulert av den tyske kjemiker Justus von Liebig i 1843, sier at avlingsstørrelsen er avhengig av det næringsstoffet som det er relativt minst av (som er lengst fra optimum). Loven er av andre utvidet til å gjelde vekstfaktorer istedenfor bare de enkelte næringsstoffer. Veksten skulle etter loven være begrenset av én enkelt faktor, minimumsfaktoren, men som regel kan veksten bedres ved endring av hver enkelt av flere faktorer.