merking av forbruksvarer for å få forbrukerne til å velge de minst miljøskadelige produktene. Gjennom forbrukernes valg av varer vil også produsentene påvirkes til å utvikle produkter som har mindre miljøbelastninger. I Norden ble miljømerket «Svanen» innført i 1990. Miljømerkingen er en offisiell, felles nordisk ordning som er kommet i stand gjennom samarbeidet i Nordisk Ministerråd.
Det finnes også et generelt merke, Falken, som drives av en svensk miljøorganisasjon. Økologisk jordbruk har sitt eget merke på matvarer, Debio. Max Havelaar er et merke for rettferdig handel, og merker produkter hvor produsentene får mest mulig av inntektene.
Miljømerket tildeles varer som er mindre belastende for miljøet enn konkurrerende produkter. Godkjenningen gjelder i et begrenset tidsrom. For at et produkt skal ha miljømerket, må det være konkurranseutsatt. Dessuten må det være mest mulig miljøvennlig i hele produksjons- og konsumentperioden (råvareutvinning, fremstilling, bruk og avfall). En må skille mellom merker som forvaltes av uavhengige organer, og slike merker som er opprettet og styres av industrien selv. De sistnevnte formene for merking har mindre troverdighet.