militær straffelov, lov av 22. mai 1902. Den får i fredstid bare anvendelse på egentlig militært personell, men omfatter i krigstid bl.a. også krigsfanger samt enhver, også sivilpersoner, som gjør seg skyldig i krigsforræderi m.m. eller i visse nærmere angitte forgåelser på krigsskueplassen. De alminnelige militære forbrytelser og forseelser er omhandlet i lovens kap. 4–7 (annen del).
Lovens tredje del, de såkalte Krigsartikler, har i kap. 8 straffebud rettet mot krigsforræderi m.m., i kap. 9 bestemmelser om skjerpet straff i krigstid for overtredelse av forskjellige paragrafer i annen del, og i kap. 10 om straff for plyndring og andre forbrytelser mot person og gods. Krigsartiklene gjelder bare i krigstid, herunder innbefattet tiden fra mobiliseringsordren og inntil krigsmakten igjen er satt på fredsfot. De vanlige straffer er fengsel, hefte, arrest og bøter; dessuten kan rettighetstap og tap av offentlig stilling idømmes.
Se også militær rettergang.
Anbefalt lenke