utlånssystem bestående av små lån til fattige, men foretaksomme kunder, særlig kvinner i utviklingsland, som ikke får hjelp gjennom det vanlige banksystemet fordi de mangler sikkerhet eller stabil inntekt. Lånene finansierer vanligvis næringsvirksomhet eller bedring av boforhold. Lånene gis gjerne med pant i personlige eiendeler som smykker eller fjernsynsapparater, eller som gruppelån. Lånene har kort løpetid for å sikre høy tilbakebetalingsgrad, normalt et halvt til ett år, og forholdsvis høy rente, vanligvis mellom 15 % og 40 %, noe som skyldes at kostnadene i en mikrobank ofte er på rundt 25 % av utlånskapitalen, mot ca. 0,5 % i en vanlig norsk bank.
Mikrokreditt har i de senere år hatt en betydelig vekst, da dette har vist seg å være en meget effektiv måte å hjelpe mennesker ut av fattigdommen ved eget arbeid på. Mikrokreditt i dagens form startet i Bangladesh i 1970-årene, og har nå blitt en betydelig faktor i den internasjonale hjelpen til fattige. Det er per 2007 ca. 7000 mikrokredittinstitusjoner på verdensbasis med en samlet utlånskapital på ca 2,5 milliarder USD (ca. 17 milliarder kroner). I mange land er det etablert investeringsselskaper som spesialiserer seg på å hente inn kapital til mikrokredittvirksomhet i u-land. I Norge ble Kolibri Kapital ASA etablert i 2000 for å drive slik virksomhet. I 2006 fikk den bangladeshiske økonomen Mohammad Yunus og Grameen Bank Nobels fredspris for sitt arbeid med mikrokredittvirksomhet.