Metropolitt, biskop i oldkirken, særlig i de østlige kirkene, med myndighet over en hel kirkeprovins, ikke bare et bispedømme.
Oldkirkens territoriale organisasjon fulgte i det store og hele den sivile. Hver by hadde sin biskop, og biskopen i provinshovedstaden fikk tidlig visse rettigheter over de andre biskopene i provinsen. Metropolittene var bare underlagt sin patriark.
Metropolittene, i den romersk-katolske kirke fra 500-tallet også kalt erkebiskoper, har hatt varierende makt. I middelalderen var det mange konflikter mellom metropolittene og paven. Etter tridentinerkonsilet på midten av 1500-tallet har de spilt liten rolle.
Den nåværende kirkeretten for den latinske kirke tilkjenner metropolittene fremdeles en forrang fremfor andre biskoper, men uten at den spiller noen praktisk rolle. De har, som paven, rett til å bære den hvite kragen (pallium). I den greske kirke bærer nå alle biskoper tittelen metropolitt, mens i den russiske er deres stilling lik den opprinnelige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.