metoiker

Uttale
metˈoiker
Etymologi
av gr. 'medbeboer'

i oldtidens Hellas betegnelse på en gruppe frie mennesker som var fast bosatt i en stat uten å være borgere. Særlig kjent er institusjonen fra Athen (midten av 400-tallet f.Kr.). Metoiker var vesentlig innflyttere fra andre greske stater, men også frigitte slaver o.a. De betalte forskjellige særskatter og gjorde krigstjeneste i egne regimenter. De kunne ikke være juridiske personer, og trengte en beskytter (patron) blant borgerne til å representere seg i retten. Som ikke-borgere kunne de ikke eie jord. De fleste var løsarbeidere, håndverkere o.l., mange i havnebyen Pireus. En god del av Athens handel og sjøfart var i hendene på metoiker. Noen var velstående, enkelte svært rike. Men selv om de stod sterkt økonomisk og sosialt, var de som ikke-borgere utenfor det politiske liv.