metan. CH4, fargeløs, brennbar gass. Hovedbestanddel i sumpgass, gruvegass og såkalt tørr naturgass.
Egenskaper
Metan er det enkleste, mettede hydrokarbon. Det har smeltepunkt −182,6 °C og kokepunkt −161,4 °C. Gassen er betydelig lettere enn luft, og har densitet 0,72 g/l ved 0 °C, 1 atm. Blandinger av metan og luft kan være eksplosive.
Dannelse
Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes f.eks. i myrer og sumper. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall. Metan finnes i hulrom i kull-leier og gassen kommer ut ved bryting av kullene, derfor kan gruveluft bli eksplosiv.
Utvinning
Metan utvinnes i meget store mengder fra en rekke gass- og olje/gass-felter forskjellige steder i verden, se naturgass. Også i Nordsjøen er det betydelige forekomster av metan, særlig i norsk, britisk og nederlandsk sektor. Ekofisk-, Frigg- og Statfjordfeltene inneholder alle store mengder metan. Videre er det betydelige forekomster i feltene utenfor Midt- og Nord-Norge.
Anvendelse
Viktigste anvendelse er til energiformål (brensel, gasskraftverk). I flere land går metan inn på det vanlige gassdistribusjonsnettet. Metan er videre et meget viktig råstoff i den petrokjemiske industri, se petrokjemi. Bl.a. fremstilles syntesegass, som gir følgeprodukter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre m.fl. Andre metanbaserte produkter er carbon black og klorerte forbindelser som for eksempel metylklorid, kloroform og karbontetraklorid.
Det finnes også prosesser for fremstilling av proteiner fra metan. Ved et industrielt prosessanlegg for produksjon av proteiner på Tjeldbergodden, Aure i Møre og Romsdal, kommer råstoffet metan fra gassen som ilandføres fra feltene på Haltenbanken (se Norferm DA).
Miljø
Metan er en viktig klimagass og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten.
