metallsprøyting

Metall i form av tråd føres til en sprøytepistolen (i visse utførelser som pulver), smeltes i en acetylen-oksygen-flamme og slynges i form av dråper mot arbeidsstykket ved hjelp av trykkluft. De flytende eller deigaktige partiklene tar form av ujevnheter i overflaten på underlaget, som ofte er forhåndspreparert til en egnet ruhet. Derved forankres partiklene til et sammenhengende belegg, med visse kontaktpunkter av metallisk binding.

Belegget inneholder vanligvis en del oksid og porer, og har derfor lavere densitet og styrke enn utgangsmaterialet. Underlaget blir som regel ikke særlig varmt. Man kan derfor utføre metallsprøyting på plast, tre og andre stoffer som ikke tåler sterk opphetning, men den største anvendelse har metoden for pålegging av slitte maskindeler og for korrosjonsbeskyttelse.

De fleste metaller kan påføres ved metallsprøyting; metaller som har smeltepunkt over ca. 2700 °C (ca. 3000 K), kan sprøytes i utstyr der opphetningen skjer i et bueplasma. Plasmasprøyting benyttes også til påføring av keramiske belegg, særlig oksider.

• metallurgi