mesterrot

Mesterrot har liten kulinarisk betydning og har først og fremst blitt benyttet som medisinplante. I tillegg har den av og til blitt brukt som brennevinskrydder, urtete og til å smaksette ost.

Mesterrot ble mest sannsynlig innført til Norge som medisinplante av munker i middelalderen. Urten har siden forvillet seg fra klosterhagene og etablert seg på noen få steder her i landet. Planten ble også dyrket i gårdshager, men er i dag sjelden.

I middelalderens legekunst ble mesterrot sett på som et universalmiddel og ble brukt mot blant annet magesmerter, migrene, astma og feber.

• skjermplantefamilien
• klosterhage