En meromiktisk innsjøer en innsjø hvor de dypere vannmasser ikke fornyes under sirkulasjonsperiodene slik som i dimiktiske innsjøer.
Denne tilstanden kan skyldes anrikning av oppløst stoff i dypvannet, for eksempel bikarbonat av kalsium, magnesium, jern og mangan. Denne type saltanrikning er som regel forårsaket av bakterielle prosesser i innsjøens dypvann og sedimenter, og innsjøene betegnes da biogent meromiktiske. En annen type får tilført sitt tunge dypvann fra mineralholdige kilder og betegnes krenogent (kildefødt) meromiktisk. Dypvannssjiktet med saltanrikning kalles monimolimnion.
Den øverste sirkulerende vannmassen i en meromiktisk innsjø betegnes miksolimnion. Miksolimnion har regelmessige sirkulasjonsperioder som i dimiktiske sjøer. Overgangssjiktet til monimolimnion betegnes kjemoklin. Anrikningen av salter i monimolimnion gir dette vannet en høy massetetthet og det vil kreve energitilførsel i form av strømmer i miksolimnion for å blande de to sjiktene med ulik massetetthet.
Egenskapen som er særegen for meromiktiske innsjøer kalles meromiksis.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.