Det er inngått flere internasjonale overenskomster om bekjempelse av menneskehandel, og ved protokoller av 1947 og 1949 er de oppgaver som her var tillagt Folkeforbundet, overført til FN.
De eldre konvensjonene er avløst av en mer omfattende konvensjon av 21. mars 1950 om undertrykkelse av handel med mennesker og utnytting av andres prostitusjon. Denne konvensjonen har ikke fått den oppslutning som er ønskelig. Det ble derfor tatt initiativ, både innen Europarådet og i FN, for å utvikle nye regler som skulle bekjempe ulike former for seksuell utnyttelse av kvinner og barn. Dette var også et sentralt punkt på UNESCOs konferanse om seksuelt misbruk av barn i Stockholm i 1996. Denne konferansen munnet ut i et sluttdokument som oppfordret statene til å vedta nasjonale handlingsplaner mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn.
En FN-konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (United Nations Convention against Transnational Organized Crime) ble undertegnet i Palermo 15. november 2000. Avtalen trådte i kraft i september 2003. Avtalen ble supplert med to protokoller, en protokoll mot menneskesmugling (Protocol against the Smuggling of Migrants by Land, Sea and Air) og en protokoll mot menneskehandel, Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children). Sistnevnte protokoll, som også går under navnet Palermoprotokollen, er basert på internasjonale menneskerettighetsprinsipper og var ved årsskiftet 2005/06 ratifisert av over 120 land, deriblant Norge.
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings) ble undertegnet og ratifisert av Norge henholdsvis 16. mai 2005 og 17. januar 2008. Den trådte i kraft 1. februar 2008. Konvensjonen setter felles standarder for de 47 medlemslandene og skal, i tillegg til å fokusere på kriminalisering og straffeforfølging av bakmennene, sikre at ofrene og deres menneskerettigheter blir beskyttet under etterforskning og opprulling av trafficking-saker.
Menneskehandel innebærer grove brudd på menneskerettighetene, og i de senere år har bekjempelse vært høyt prioritert. Stadig flere land innfører strenge straffer for menneskehandel, og bekjempelsen er dessuten forankret i et internasjonalt samarbeid som stadig blir tettere. Det globale nettverket ECPAT (End Child Prostitution, Child Pornography and Trafficking of Children for Sexual Purposes), som arbeider for å få slutt på barneprostitusjon, barnepornografi og handel med barn, er i dag representert i 67 land (2005).
Både Interpol og Europol har styrket innsatsen mot trafficking av mennesker. Interpol har for eksempel videreutviklet sitt datasystem til å kunne romme store mengder etterretningsinformasjon om smuglerruter og metoder som benyttes i grenseoverskridende menneskehandel – The Human Smuggling and Trafficking Message System (HST). Utprøving av systemet ble satt i gang i Norge og Storbritannia i mai 2005, og samme år vedtok G8-landene å delta i prosjektet. Målet er at Interpols system skal innføres i samtlige 182 medlemsland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.