Menneskehandel (smuglerruter i Europa)

Menneskehandel i Europa foregår i stor grad langs opparbeidede smuglerruter til land i Vest-Europa. Organisert menneskehandel rammer først og fremst kvinner og barn, som blir lokket med arbeid og et bedre liv i et rikt land.

Av /Store norske leksikon ※.
menneskehandel (kinesiske babyer)

Menneskehandel. En mor gråter av glede over å bli gjenforent med sin kidnappede sønn i Zhengzhou i den kinesiske provinsen Henan i mai 2005. Sønnen hennes var ett av en rekke barn som politiet reddet da en omfattende trafficking-sak ble rullet opp. Hvert år redder kinesisk politi tusenvis av kvinner og barn fra menneskehandlere. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Menneskehandel er organisert handel av mennesker. Menneskehandel er å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av tvang, vold, trusler, forledelse eller ved å utnytte personens sårbare situasjon. Likt med utføring av arbeid og tjenester regnes etter den straffeloven å forlede noen til fjerning av ens indre organer. Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens § 257 og kan straffes med inntil seks års fengsel.

Faktaboks

Også kjent som
eng. trafficking in human beings

Etter § 258 kan grov menneskehandel straffes med inntil ti års fengsel. Ved vurderingen av om menneskehandelen er grov skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte.

En tilgrensende straffebestemmelse til forbudet mot menneskehandel er forbudet mot slavehandel og det å bringe noen inn i slaveri. Det straffes med inntil 21 års fengsel etter straffeloven § 259.

Ofre for menneskehandel

Menneskehandel kan forekomme innad i et land eller over landegrenser. Internasjonalt antas det at over 20 millioner mennesker blir utsatt for menneskehandel hvert år. Det ble i 2016 antatt at om lag 300 personer årlig ble fulgt opp som ofre for menneskehandel i Norge. Hovedvekten av de som identifiseres er kvinner utnyttet i prostitusjon. Stortinget har bestemt at tidligere ofre for menneskehandel skal anses som en sosial gruppe i relasjon til flyktningedefinisjonen. Dette fremgår av utlendingsloven § 30 bokstav b. Dette er også lagt til grunn i FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger om ofre for menneskehandel. Dette innebærer at de kan oppnå asylstatus i Norge forutsatt at øvrige vilkår for beskyttelse er oppfylt.

Ofre for menneskehandel kan bli utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, for eksempel tigging, krigstjeneste i fremmed land eller organhøsting.

Typiske ofre for menneskehandel lever i nød (fattigdom, foreldreløshet, eneomsorg for barn, arbeidsledighet og lignende). De kommer fra land med lav levestandard og er for eksempel blitt fristet med tilbud om arbeid i land med høy levestandard.

Forhold til menneskesmugling

Til forskjell fra menneskesmugling inneholder FNs definisjon av menneskehandel, slik den fremkommer av Palermoprotokollen (2000) artikkel 3 bokstav a, et vilkår om at det må ha forekommet både en form for tvang/forledelse, og deretter en påfølgende utnyttelse av ofrene. Mens menneskesmugling forutsetter at migrantene har gitt sitt samtykke til å bli smuglet illegalt inn i et land, har ofre for menneskehandel enten ikke samtykket, eller de har blitt med frivillig på falske premisser. Mens smuglingen opphører ved ankomsten til bestemmelsesstedet, innebærer menneskehandel en vedvarende, ulovlig utnyttelse av offeret. Og i motsetning til smugling, kan handel med mennesker foregå innenfor et lands grenser.

Palermoprotokollens artikkel 3b slår også fast at dersom en person har valgt å prostituere seg, så er denne personen like fullt et offer for menneskehandel hvis det er brukt forledelse, misbruk av sårbar situasjon eller tvang.

Omfang internasjonalt

Det er vanskelig å måle omfanget av denne kriminaliteten, som ofte er internasjonalt organisert. Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen (ILO) anslår i en rapport fra juni 2012 at 20,9 millioner mennesker er ofre for tvangsarbeid til enhver tid. Av disse er 90 prosent utnyttet av privatpersoner og bedrifter, mens 10 prosent er tvunget til å arbeide av staten, av militære grupper eller i fengsler under forhold som bryter med grunnleggende ILO-standarder. ILO estimerer at 22 prosent av alle ofrene blir tvunget til prostitusjon eller annen seksuell utnyttelse.

ILO estimerer at 55 prosent av alle ofrene er kvinner og jenter, 45 prosent er menn og gutter. Barn utgjør rundt en fjerdedel av alle ofre.

Omfang i Norge

Norge er både et destinasjonsland og et transittland for menneskehandel. Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) har beregnet at totalt 274 personer, fordelt på 52 nasjonaliteter, ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel i 2011. Nigeria, Romania og Litauen er blant de nasjonalitetene som er hyppigst representert. Av de 274 personene var 65 antatte mindreårige, 191 voksne kvinner og 18 voksne menn.

KOM beskriver at prostitusjon eller andre seksuelle formål er den utnyttingsformen som dominerer. For 2011 har KOM beregnet at totalt 187 potensielle ofre ble antatt utnyttet til disse formålene. 66 mulige ofre antas å være utnyttet til tvangsarbeid og tvangstjenester, herunder tigging. De fleste antatt utnyttet i tigging er kvinner fra Romania.

Norsk politi og forskningsmiljø har avdekket at omfanget av organisert tigging er relativt stort i Norge, men det er avdekket eller verifisert få menneskehandelssaker.

KOM påpeker at det er vanskelig å kartlegge det eksakte omfanget av menneskehandel i Norge, og at det er sannsynlig at det forekommer mørketall.

Bekjempelse av menneskehandel

Det er inngått flere internasjonale overenskomster om bekjempelse av menneskehandel, og ved protokoller av 1947 og 1949 er de oppgaver som her var tillagt Folkeforbundet, overført til FN.

De eldre konvensjonene er avløst av en mer omfattende konvensjon av 21. mars 1950 om undertrykkelse av handel med mennesker og utnytting av andres prostitusjon. Denne konvensjonen har ikke fått den oppslutning som er ønskelig. Det ble derfor tatt initiativ, både innen Europarådet og i FN, for å utvikle nye regler som skulle bekjempe ulike former for seksuell utnyttelse av kvinner og barn. Dette var også et sentralt punkt på UNESCOs konferanse om seksuelt misbruk av barn i Stockholm i 1996. Denne konferansen munnet ut i et sluttdokument som oppfordret statene til å vedta nasjonale handlingsplaner mot kommersiell seksuell utnyttelse av barn.

En FN-konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (United Nations Convention against Transnational Organized Crime) ble undertegnet i Palermo 15. november 2000. Avtalen trådte i kraft i september 2003. Avtalen ble supplert med to protokoller, en protokoll mot menneskesmugling (Protocol against the Smuggling of Migrants by Land, Sea and Air) og en protokoll mot menneskehandel, Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (Protocol to Prevent, Suppress and Punish Trafficking in Persons, Especially Women and Children). Sistnevnte protokoll, som også går under navnet Palermoprotokollen, er basert på internasjonale menneskerettighetsprinsipper og var ved årsskiftet 2005/06 ratifisert av over 120 land, deriblant Norge.

Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings) ble undertegnet og ratifisert av Norge henholdsvis 16. mai 2005 og 17. januar 2008. Den trådte i kraft 1. februar 2008. Konvensjonen setter felles standarder for de 47 medlemslandene og skal, i tillegg til å fokusere på kriminalisering og straffeforfølging av bakmennene, sikre at ofrene og deres menneskerettigheter blir beskyttet under etterforskning og opprulling av trafficking-saker.

Menneskehandel innebærer grove brudd på menneskerettighetene, og i de senere år har bekjempelse vært høyt prioritert. Stadig flere land innfører strenge straffer for menneskehandel, og bekjempelsen er dessuten forankret i et internasjonalt samarbeid som stadig blir tettere. Det globale nettverket ECPAT (End Child Prostitution, Child Pornography and Trafficking of Children for Sexual Purposes), som arbeider for å få slutt på barneprostitusjon, barnepornografi og handel med barn, er i dag representert i 67 land (2005).

Både Interpol og Europol har styrket innsatsen mot trafficking av mennesker. Interpol har for eksempel videreutviklet sitt datasystem til å kunne romme store mengder etterretningsinformasjon om smuglerruter og metoder som benyttes i grenseoverskridende menneskehandel – The Human Smuggling and Trafficking Message System (HST). Utprøving av systemet ble satt i gang i Norge og Storbritannia i mai 2005, og samme år vedtok G8-landene å delta i prosjektet. Målet er at Interpols system skal innføres i samtlige 182 medlemsland.

Tiltak i Norge

Norske myndigheter deltar i det internasjonale arbeidet for å bekjempe menneskehandel. I 2003 lanserte Bondevik-regjeringen en handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Denne ble i 2006 fulgt opp av en ny handlingsplan mot menneskehandel, Stopp menneskehandelen (2005–2008) og deretter av handlingsplanen Sammen mot menneskehandel (2011–2014). I desember 2016 kom gjeldende handlingsplan mot menneskehandel, denne har ikke en avgrenset planperiode slik de tidligere har hatt.

Handlingsplanen inneholder tiltak for å forebygge menneskehandel, identifisere ofre og straffeforfølge menneskehandlere. Blant tiltakene er prosjektet ROSA, som hjelper personer som er utsatt for menneskehandel og drifter en nasjonal hjelpetelefon mot menneskehandel. Politidirektoratet har en egen enhet, Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM), som skal bistå myndigheter og organisasjoner som jobber med ofre for menneskehandel.

Internasjonalt rammeverk for å forebygge og bekjempe menneskehandel

  • Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948
  • Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 med tilleggsprotokoller
  • Folkeforbundets konvensjon om slaveri av 1926 (Endret ved FNs protokoll av 1953)
  • FNs tilleggskonvensjon om avskaffelse av slaveri, slavehandel og forhold og fremgangsmåter beslektet med slaveri av 1956
  • ILO-konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid av 1957
  • FNs konvensjon om bekjempelse av alle former for diskriminering av kvinner av 1979
  • FNs konvensjon om barnets rettigheter av 1989 med tilleggsprotokollene om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi og om barn i væpnet konflikt av 2000
  • Den internasjonale straffedomstolens vedtekter av 1998
  • ILO-konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid av 1999
  • FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet med tilleggsprotokoll om å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn av 2000
  • Europarådets anbefaling om beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse av 2001
  • Brusselerklæringen om å forebygge og bekjempe menneskehandel av 2002
  • FNs Høykommissær for menneskerettigheters anbefaling og retningslinjer om menneskerettigheter og menneskehandel av 2002
  • OSSEs handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel av 2003
  • Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel av 2005

Kilde: Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005–2008).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • International Labour Office, Special Action Programme: ILO Global Estimate of Forced Labour: Results and methodology. Geneva: ILO, 2012. Last ned rapporten
  • Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016-) Last ned handlingsplanen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg