medier i Sudan

Sudan er på 159. plass blant 180 land i pressefrihetsindeksen (20210, som årlig blir publisert av journalistorganisasjonen Reportere uten grenser. Denne situasjonen er et resultat av pressesensur som ble innført i 1989 etter kuppet ledet av tidligere president Omar Hassan Ahmad al-Bashir. Sensuren ble opphevet i 2003 av al-Bashir selv, men det nye nasjonale presserådet fortsatte å være under regjeringens kontroll. Etter at al-Bashir ble avsatt i 2019, ble det proklamert i den midlertidige nasjonale grunnloven at Sudan har pressefrihet, og landet klatret 16 plasser i pressefrihetsindeksen (den tredje største endringen etter Malaysia med 22 plasser og Maldivene med 19 plasser). Likevel fortsetter sensurering av media og journalister. Sosiale medier som WhatsApp, Facebook og Twitter har dermed blitt kanaler for uavhengig kommunikasjon av nyheter og meninger.

Den eldste avisen i Sudan er Al-Ra'y al-Amm (arabisk for «offentlig mening»), som ble grunnlagt 15. mars 1945.

Det var et mangfold av aviser og tidsskrifter i Sudan før kuppet i 1989, men situasjonen endret seg dramatisk de neste 30 årene. I 2003 kom det ut ni dagsaviser og noen få ukentlige og månedlige tidsskrifter i svært begrensede opplag.

I dag blir det utgitt rundt 20 aviser, og de er skrevet på både arabisk og engelsk. Publikasjonstallene for avisene faller stadig, mens prisene øker.

Fjernsynssendinger startet i 1963. Arkivet til Sudan TV (den nasjonale kringkastingsvirksomhet som er drevet av staten) har blitt delvis digitalisert i rammen av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet i Norge og i regi av Universitetet i Bergen.

Utenom Sudan TV finnes det i dag flere private kanaler, som Blue Nile TV, Al-Shuruq, Sudania 24 og Omdurman TV. De fleste private kanaler kringkaster via satellitt, ofte fra utlandet.

Satellittfjernsyn har vært i bruk av velstående sudanere og utlendinger siden 1989, og er i dag meget populært blant en stor del av befolkningen (særlig arabiske kanaler). Det er viktig å påpeke at færre enn 50 prosent av sudanske husstander eier fjernsyn og dermed har radio fremdeles større innflytelse.

Sudan National Radio Corporation opererte under statlig kontroll siden 1940, men flere private – ofte pirat – stasjoner dukket opp etter opphevingen av pressesensuren i 2003. I et land så stort og fattig som Sudan fortsetter radio å være den mest populære kringkastingsmetoden. Det finnes kanaler både i Sudan og i utlandet som sender programmer på arabisk og engelsk, og ofte med fokus på regioner som opplever ustabilitet, opprør og krig (for eksempel Radio-Dabanga i Darfur og Radio Tamazuj i grenseområdet mellom Sudan og Sør-Sudan, begge drevet fra Nederland).

Rundt en tredjedel av den sudanske befolkningen har tilgang til internett ifølge Internet World Stats. De fleste brukerne er blant den urbane befolkningen og de yngre generasjonene, og dette har blitt sett på som en meget viktig faktor for veien mot avsettelsen av al-Bashirs regime, men også som en potensielt kritisk ressurs for videre demokratisering av landet.

• Sudan
• Sudans befolkning
• Sudans politiske system
• Sudans samtidshistorie

• Pressefrihetsindeks 2021 – Reportere uten grenser