Betegnelse på språkfamilie som omfatter yukateko («maya» i snever forstand) og for øvrig 31 eksisterende mayaspråk: wasteko, chicomuselteko, lakandon, itza', mopan, ch'orti, ch'ol, chontal, tzotzil, tzeltal, tojolab'al, chuj, q'anjob'al, akateko, popti' (jakalteko), mocho', muchu', mam, tektiteko, awakateko, ixil, q'eqchi', uspanteko, sipakapense, sakapulteko, achi, k'iche', kaqchikel, tz'utujil, poqomam og poqomchi'. Disse språkene stammer alle fra et felles urspråk («proto-maya») som ble talt for ca. 4200 år siden, sannsynligvis i det vestlige Guatemala. Mayaspråkene har videre vært klassifisert som en gren av den mer omfattende penutianske språkfamilien.
Mayaspråkene er ikke innbyrdes forståelige, og de ulike gruppene har tradisjonelt ikke vært seg bevisst noen felles etnisk eller nasjonal identitet. Konvensjonelt har antropologer likevel brukt mayabetegnelsen om alle folkegrupper som snakker språk tilhørende denne språkfamilien. De senere årene har det imidlertid, særlig i Guatemala, vokst frem en pan-etnisk mayaidentitet basert på dette språklige slektskapet. I enkelte miljøer er det dermed blitt vanlig å identifisere seg som «maya».